RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nasjonalromantisk i Sørkedalen


ved Bogstadvannet består av 19 hus fra forskjellige dalføre i Sør-Norge, alle reist nellom 1280 og 1790. Illustrasjon: Tor Wilthill
ved Bogstadvannet består av 19 hus fra forskjellige dalføre i Sør-Norge, alle reist nellom 1280 og 1790. Illustrasjon: Tor Wilthill
Frimerkesamlinger får greit plass i hendige permer. Samlinger av gamle tømmerhus derimot, krever store tun. Anton Raabe og Tore Segelcke hadde flere.

SØRKEDALEN: Anton Raabe var kirurg, legendarisk jeger, friluftsmann og samler. Han var svært interessert i fuglehunder og skrev en populær bok om de firbente vennene sine; "Fuglehunden". Den kom i stadig nye utgaver.

Han var formann i Norsk Engelsk Setter Klub, og redaktør for klubbladet i en årrekke. Ingen var mer ivrig enn ham innen hundesporten, og han fikk Kongepokalen seks ganger! Hans fulle navn var Anton Frantz Christian von Hanno Raabe. Men siden han var en praktisk kar, sa han bare Anton.

Han var også kjent som "Anton med kniven". Ikke av samme grunn som Mackie Kniven i "Tolvskillingsoperaen", men fordi han var så rask til å operere. Når kollegene hans ville se an situasjonen, satte han gjerne straks i gang med å operere. Under annen verdenskrig jobbet han som lege i Polen, og da var det høyst påkrevd å kunne være kjapp med redskapene.

Sterke kvinneroller

Tore Segelcke var en fetert skuespiller ved Nationaltheatret. Hun fikk sitt gjennombrudd ved Det Norske Teatret, som Stella i "Den praktfulle hanrei" av Fernand Crommelynck, og ble straks knyttet til Den Nationale Scene. Hun viste en stor lyrisk begavelse i roller som Ophelia i "Hamlet", Hermia i "En sommernattsdrøm", Desdemona i "Othello" osv.

Via Bjørnson- og Ibsen-roller gikk hun over i moderne kvinnesaksroller, fra Gunnar Heibergs "Tante Ulrikke" til Helge Krogs moderne kvinneskikkelser, Sonja i "Konkylien", og stykker av O'Neill og Brecht. Hun øste av sin store menneskekunnskap. I tillegg hadde hun en helt spesiell menneskelig intuisjon.

Gamle hus, lodne killinger

Akkurat som Anton, var hun glødende opptatt av norsk natur og kultur. Hva er vakrere enn et et ekte norsk fossefall, med Bukkene Bruse like ved? Lar du deg fange inn av synet, hører du Fossegrimen spille på den trolske fela si. Og gamle laftetømmerhus i Asbjørnsen og Moe-stil, med gress på taket - fins det noe mer nasjonalromantisk?

Noen lodne, hvitpelsete kje ville gjøre miljøet perfekt, og det hadde selvsagt Tore og Anton. Det brekte overalt der de bodde. De trivdes enormt blant husene med de sprukne tømmerstokkene. Her og der satt bark med furer som et gammelt ansikt. Mose og lyng - det var som tatt ut av et folkeeventyr! De skaffet seg til og med en hushjelp som snakket dialekt - det ville passe perfekt til husene, mente Anton.

Hushjelp Else Frogner Henden hjalp Tore Segelcke med repetere roller, og ble så fascinert av det at hun selv endte som skuespiller! Tore Segelcke tok henne ofte med på tur, og siterte dikt for henne. Og dermed var det gjort.

Tore og Anton bygget opp flere private samlinger, som Huldreheimen i Bykle, Uppigard-Streitlien i Folldal og flere.

Bjørnsgardtunet ved Bogstadvannet består av 19 hus fra forskjellige dalføre i Sør-Norge, alle reist nellom 1280 og 1790. Husene ble flyttet til Sørkedalen mellom 1930-55. Flytting av gamle tømmerklenodier må gjøres nennsomt, og tar tid. Dette tunet hadde han allerede samlet da han traff Tore Segelcke. Han var først gift med Signe Rustad, og de flyttet inn på Bjørnsgard i slutten av 30-årene. Han ble enkemann i 1932, og da Tore kom inn i hans liv, flyttet hun gjerne inn i det frodige eventyrriket. Som et levende museum!

For virkelig å leve etter tradisjonen spiste de av tinntallerkenerr. Sengen var en middelaldermodell, kort og høy, med stigbrett! Alt var mer praktisk i gamle dager, mente Anton.

Kultursans på slektsgården

Ingen vet sikkert hvorfor Antorn Raabe begynte å samle gamle hus og velbrukt løsøre. Men han var sønn av historiker Jens Raabe, og som gutt var han ofte på besøk på slektsgården Evenrud på Østre Toten. Her har sikkert sans for tradisjon og kultur slått rot. Duften av gammelt tre og tjære. tradisjonsrik byggeteknikk med laftetømmer, spennende eventyr om tusser og troll - helt klart fengslende for den som har sansen for det naturromantiske.

Han har helt klart hatt sans for å ta vare på det gamle, og ikke hive det på dynga. Han elsket å restaurere gamle hus! I dag er det arvinger av Anton som eier det gamle bygdetunet i Sørkedalen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere