*Nettavisen* Nyheter.

Nissen-elever på dynga

Søppelbergene er en av vår tid største miljøproblemer. Økt velstand gir mer avfall. Hvor blir det av? En gjeng med Nissen-elever fikk svarene.

FROGNER/BROBEKK: Alle vet at søppel skal legges i søppelkassene, og ikke på bakken, for eksemepel. Men hvor tar det egentlig veien?

Når søppelfolkene kommer og tømmer søppeldunkene, tar de det jo med seg. Hva skjer? Har de kanskje en enda større søppeldunk å tømme de andre oppi - en på femten etasjer? Eller nitten?

Spesialgruppe 8 ved Hartvig Nissen skole bestemte seg for å komme til bunns i mysteriet. De tok bussen til avfallsenergiverket på Brobekk. Der kan man få svar.

Hva skjer med alt skrotet?
Det meste i verden er forgjengelig. Men hva med plastgreier? Eller piggene på tøffe slåsshansker?
Og hvor blir det av alt det folk kaster? Elevene kikker stjålent under bordene.

Ikke noe rart å se der. Dag Pettersen viser rundt på anlegget og forklarer.
Alt som ikke kildesorteres, forbrennes - og blir til lys og varme, og varmt vann, sier han.
Næ... Elevgjengen er tydelig imponert.
Avfallsenergien erstatter mange oljefyrte varmeanlegg, til fordel for luftkvaliteten i byen. Fire tonn avfall gir like mye energi som et helt tonn olje! En stor fordel. Olje er en ikke-fornybar ressurs, og det som gjenvinnes på denne måten pr. år, tilsvarer 45.000 tonn olje i året. 20.000 osloboliger, og deler av universitetet, varmes opp på denne måten. Det kalles fjernvarme!
Kan ekle bananskall bli til lys, altså? Helt sant?
Hvor mye brenner dere, da? spør Torger.
260.000 tonn i året. Ovnene går natt og dag.
Så bra! Da kan oljen bli i havet, nikker Ida anerkjennende.
Slagordet vårt er "Sammen gjør vi byens viktigste jobb." Det blir jo ikke orden på sakene, hvis ikke dere hjelper til og sorterer avfallet riktig, sier Dag.

Hva med glass? Alle har vært med på å kaste tomme syltetøyglass og knuste vaser i store runde glassigloer, som de kalles.
Det blir til nytt glass! Først blir det knust i småbiter. Bitene blir knust i enda mindre biter slik dere ser her.
Han holder opp en liten pose. Men ennå er det ikke bra nok!

De tynne bitene blir pulverisert til sand, såkalt glassand. Det brukes til nytt glass. Vannet smaker like godt i et gjenvunnet glass. Han tar en slurk, mens alle følger ham nøye med øynene.

Han holder opp en bit glava-ull. Dette brukes til isolering av hus, sier han. Det er blåst inn sånne små glassbiter i det! Derfor klør det, hvis man får det på seg.

Hva tror dere dette er? Han rister på en liten eske, som skrangler spennende.
Fyrstikker?
Det tror nesten alle. Men det er binders! Laget av gamle makrellbokser eller leverposteibokser, f.eks. Det er jo samme fargen på dem? Gylne og fine - akkurat som boksene ser ut inni.

Han begynner å skramle med noen skruer.
80-90 prosent av biler skal kunne gjenvinnes. Det er et internasjonalt krav. Den gamle bilen blir presset sammen til en flat firkant. Og alt på bilen blir brukt om igjen!
Messing, kobber og aluminium blir til forskjellige slags skruer og spiker.

Plast fra St. Hanshaugen

Plast kan også gjenvinnes, sier Dag.
Vi skal begynne med plastinnsamling! Faktisk har vi startet på St. Hanshaugen alt, og det skal bli over hele Oslo i løpet av to-tre år. Visste dere at fleece er laget av tomflasker? Stoffet inneholder plast. Fleece varmer godt, men er farlig i nærheten av åpen ild. Det smelter!
Se her! Han holder opp en frisbee i muntre farger. Laget av bruskorker!

Jeg har en hund som har en sånn! sier Tage. Han er så leken!
Stolene dere sitter på, er laget av gamle bruskasser!

Dag høres ut som om han er i Trylleland. Det er bra ressursbruk. Plast er fint å gjenvinne! sier han. Til og med ull kan resirkuleres og brukes som fylling i nøddyner f.eks. Slike som sendes til katastrofeområder. Det visste dere ikke?
Nei...
Farlig avfall skal ikke i vanlige avfallsdunker. Vet dere hvorfor? spør han pedagogisk.
Fordi det er farlig..?
Det kan bli blandet med det andre avfallet og forårsake eksplosjon i anlegget! Spraybokser og sånt, f.eks. Løsemidler som white spirit, oljerester, maling og plantevernmidler...
Kan vi ikke bare helle det i do?
Å nei, da kan det havne i fjorden! Og forgifte fisken, f.eks. Er vi ubetenksomme, kan vi ødelegge kloden vi lever på, sier Dag.

Av jord er det kommet...

Se på alle de gamle juletrærne!
Skal dere gjenvinne dem og bygge nye? Ungene fniser.
De males opp til småbiter, og blir til JORD! Dere kan komme innom og kjøpe gamle juletrær i form av jordforbedringsprodukter.
Nå skal vi se der søppelbilene tømmer ut lasten sin. Flere tonn! Her har vi det.

Han slår stolt ut med neven. Alle stirrer med vemmelse på det digre søppelberget.

Æææsj! For en lukt!
Jeg streiker! jamrer Torger.
Helt grusomt!

En søppelbil kommer innom med fersk last fra Frogner, og tømmer det oppi. Ungene rygger brennkvikt.

Vi brenner 7 tonn i timen! sier Dag.
Kom, så får dere se inni ovnen! Det er 1000 grader inni der! Faktisk akkurat 1040 grader nå.

Jeg ser med interesse på de dansende flammende. Var det slik Dante tenkte seg helvete? En ubehagelig ide.

Det ryker jo opp av pipa når dere brenner søppel, sier en. Er det ikke forurensning, det 'a?

Dag peker på en tavle, der anlegget er framstilt som et forenklet skjema.

Søppelet kommer inn her, og brennes der. Røyken går inn i dette kammeret, hvor den blir renset, eller "vasket" som vi sier, med aktivt kull. Så det som slipper ut, er vanndamp. Stort sett...

Det er tryggere å puste her enn ute på E6, sier en kar ved kontrollbordet. Vi slipper bare ut 7-8 prosent av de gitte kravene, så vi ligger godt an. Og hvordan skulle det gå hvis alt søppelet bare ble liggende? Vi ville ikke komme frem for bare rotter.

Nei! Brenn det heller! roper Ida. Hun har ikke lyst til å møte rotter midt i Holtegata ved skolen.
Virksomheten er selvsagt underlagt en rekke lover.

Forurensningsloven er den viktigste. Vi må følge utslippstillatelsene fra Statens Forurensningstilsyn (SFT), og rette oss etter direktivene i EØS-avtalen.

Denne turen er et tilbud vi har til alle skolene i Oslo, forteller Dag. Fra 4. klasse og oppover er de gamle nok til å ha glede av det.

Opplegget med "Skolestua" og omvisning på anlegget er enormt populært! I fjor var det rekordår - vi hadde over 4.000 elever på besøk!

Det er bare å ringe til oss og avtale tid. I år er vi fullbooket til sommeren alt, men til høsten kan man få plass.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag