*Nettavisen* Nyheter.

Nordkantens etterlengtede katedral

I tidligere tider måtte folket på Sagene ty til Gamle Aker som "sin" kirke. Og i 11 år sang menigheten salmer i et pakkhus. Men de fikk eget gudshus til slutt.

Sagene: Sagene kirke er oppført på Gråbeinsletta. Som navnet tilsier, kunne man støte på Storeulv her i gamle dager. Nå er det heller kirkegjengere som rusler rundt.
Kirkebygget er i rød tegl, med mørkere steiner som markering. Det var arkitekt Christian Fürst som kreerte kirken med hovedskip og grunne tverrskip. Hovedtårnet er plassert på midten av taket, for å gi preg av korskirke. Ved hovedinngangen er det reist to små tårn.
Glassmalerier og alter
Vinduene har katedralglass, og det er et stort rosevindu over hovedinngangen. Glassmaleriene i koret er blitt laget i to omganger. Hovedkomposisjonen med fem felt i hvert vindu, går igjen. To av feltene i hvert har figurative scener, resten er ren dekor.
De fire glassmaleriene innerst i koret, er trolig av litt nyere dato. De er lysere i fargen, og viser motiver fra Det gamle og Det nye testamentet, med parallelle fortellinger fra Moses' og Jesu liv. Fortellingene er tenkt lest fra høyre mot venstre. Først ser vi Moses og den brennende tornebusken, under ser vi Jesu dåp. Kobberslangen som bringer frelse er med, og korsfestelsen. Samt Gud som viser Moses det lovede landet, og himmelfarten. Kunstneren bak disse bildene er ukjent. De seks andre bildene viser de tolv apostler, og ble tegnet av Sigurd Nielsen i 1906.
Altertavlen er i nygotisk stil. Hoveddelen består av et oljemaleri av nedtagelsen fra korset. Maleren Christen Brun har gjort det etter Rubens' original. Rammen er av furu, oljet og lakkert, med staffering i blått og gull. Tavlen er formet som et tverrsnitt gjennom en gotisk katedral med strebebuer. Kantene på maleriet er forgylt og malt med stiliserte vinblader i svart strekdekor.
Alterringen er halvrund, og inndelt i arkader med bred håndlist. Også den er i oljet og lakkert furu med gull og blått. Hver av sidene er inndelt i fyllinger, med stiliserte drueklaser og vinblad i svart.
Rommene i kirken
Sentralrommet er sterkt markert inne i kirken. Korsarmene og skråveggene fra de utvendige hjørnetårnene, gjør at kirkerommet virker åttekantet.
Fra vestportalen kommer man gjennom våpenhuset inn i vestre korsarm, som blir avkortet av det brede orgelgalleriet. Tverrskipene har brede gallerier som holdes oppe av to granittsøyler. Galleriene er knyttet sammen med orgelgalleriet ved triforieaktige ganger.
Døpefonten er plassert på nordsiden av koret, mens prekestolen står i skipet, på sørsiden. Skråveggen mellom koret og nordre korsarm har en vakker dåpsfreske utført av maleren Carsten Lien. Den er utført i mørke jordfarger, som var typisk for datiden, Innskriften lyder: "La de smaa børn komme til mig. Hindre dem ikke. Thi Guds rike hører saadanne til." Under innskriften er symbolet for Den Hellige Ånd duen.
Kirke i et pakkhus
Etter den store byutvidelsen i 1877, oppsto tanken om å opprette en egen menighet for Sagene. Bydelen var den gang en del av Aker menighet, men den hadde vokst seg for stor. Ved kongelig resolusjon 29. mai 1880, ble det vedtatt at Sagene skulle bli egen menighet.
I starten måtte man bruke Indremisjonens bedehus, til menigheten fikk en ordentlig kirke. Bedehuset var opprinnelig et pakkhus fra Grønlands torg, som var blitt flyttet til Sagene og gjenreist som misjonshus. Det gjorde tjeneste som midlertidig kirke i hele 11 år, før den endelige "nordkant-katedralen" ble reist, med tårn som strakte seg så langt de kunne mot himmelske sfærer nesten som hender i bønn.
Det ble avsatt tomt i kvartalet mellom Dannevigsveien, Kristiansands gate, Arendals gate og Grimstads gate. Arkitektkonkurranse ble utlyst, og det kom inn 11 ukast. Men det ble altså Christian Fürsts forslag som stakk av med seieren. Nordkanten hadde endelig fått sin katedral. 23. desember 1891 ble den høytidelig innviet av biskop Essendrop.
Gammel kirkelig tilknytning
Kirken har fra gammelt av hatt en sentral plass i Sagenes historie. Alt i 1363 kan vi finne de første forbindelser mellom bydelen og kirken. I biskop Øysteins jordebok kan vi lese følgende:
"Fru Cecilie Haakonsdatter Bolt på Ullevaals gård, gir º gård i Vøien for Asgaut på Ullevaals sjel til Mariakirken i Oslo." Den kom senere under Nonnesæter Kloster, som hadde eiendom her fra gammelt av. Klosteret hadde interesser i de første bedriftene ved elva: Fiskeri, møllebruk og sagbruk.
Fisk var viktig for kirkens husholdning i fastedagene, og på Sagene ble det drevet fiskerier på Vøien og Klosterløkka. Ørret, karpe og karusser spratt i vannet.
Kornmølledriften ved Vøien er over 550 år gammel. Sagkverner kom langt senere. Nonnesæter eide flere sager ved Vøien. I overgangen til reformasjonen gikk Vøien over til å være statseiendom, og avgiftene av jordbruket og bedriftene ved elva ble nå betalt til slottsherren på Akershus.
"Vi har intet, men eier likevel alt". (2. Kor, 6) Den som virkelig vil tilbe en guddom, kan trolig like gjerne gjøre det under himmelens tak. Men folket på Sagene setter stor pris på at de til slutt fikk sin egen kirke å gjøre det i.
Fisk var viktig for kirkens husholdning i fastedagene, og på Sagene ble det drevet fiskerier på Vøien og Klosterløkka. Ørret, karpe og karusser spratt i vannet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag