*Nettavisen* Nyheter.

Nordstrand Håndball Damer på kanten av stupet?

Ikke positiv lesning, men nesten som forventet, det som sto i Aftenposten Aften onsdag 7. februar, om de økonomiske problemene til Nordstrands damelag i håndball.

De hadde noen drømmer, noen store vyer om et fremtidig storlag oppe på Nordstrandshøgda, de som gikk i bresjen for Nordstrand 2000. Ikke galt å ha drømmer, men det hele må være litt realistisk.

Selv var jeg med på møter med Storhamar og Ski, som skulle være såkalte farmerklubber eller rekrutteringsklubber for Nordstrand. Var også med på samling av 3040 unge talenter med foreldre fra klubber i nærheten; spillere som skulle bli klubbens lysende framtid. Her ble det fortalt med store ord om en klubb som skulle satse på egne talenter, og om alle de mulighetene som klubben kunne tilby: Gode treningsforhold, de beste trenerne og Susann Goksør Bjerkrheim som gjestetrener. Hun skulle være damelagets bindeledd ned mot 1719-åringene.

Dessverre ble dette aldri en realitet. I dag er ingen av disse talentene, jenter født i 1983/1984, lenger i klubben.

Jeg var selv daglig leder i Nordstrand IF i perioden 2000/2003, og har vært trener for flere guttelag i klubben.

Miljøet på de enkelte lag var meget godt. Mye fin kjekk ungdom og masse talenter, som antakelig aldri når helt opp på damelaget. Ikke fordi de ikke har talentet, men mest på grunn av dårlige ledere i håndballgruppa og i klubben sentralt. Jeg har aldri i min tid som trener, det er over 30 år, møtt så mange "konger og dronninger" i en klubb som i Nordstrand IF. Det var skremmende hvordan disse kunne styre og herske, uten å ha den minste peiling på hvordan man skulle få frem gode spillere og lag. Der var trenere som ikke ville innordne seg, de kjørte nærmest en egen klubb i klubben. Dette kunne de tillate seg, all den tid laget de trente var det beste klubben hadde på den tiden. Trenere ble sparket av mennesker som satt i sportslig utvalg, som ikke var i stand til å vurdere de som ble avskjediget. Trenere tok etter hvert med seg spillere til andre klubber, som Bækkelaget og Furuset. Det var misunnelse og intern krig over en lav sko. Selv forsøkte jeg å dra i gang talentutvikling for de såkalt "beste spillerne". Dette falt i god jord hos noen, mens andre igjen ikke skjønte hva jeg kunne - som de ikke kunne. Min hensikt var nettopp å utvikle spillere som kunne bli noe for et damelag i fremtiden. Og jeg mente bestemt at klubben rådet over så mange talenter at de hvert år burde klare å få minst to opp i A-stallen. Det var viktig for en klubb som Nordstrand at minst halvparten av spillerne skulle ha sine røtter i klubben. På den tiden var det kun én spiller fra Nordstrand, Unni Nyhamar Hinkel.

Sannheten var at man i Norge ikke hadde råd til å kjøpe dyre spillere utenfra. Derfor måtte man drive et godt arbeid med egne rekrutter. Det har ikke klubben klart. Det hele ble en vill, kaotisk kamp mot Larvik, noe som overhodet ikke var realistisk. Middelmådige spillere ble kjøpt inn, man skulle jo konkurrere med klubber i Danmark. Det hele falt på sin egen urimelighet.

Nordstrand må bli mye bedre på trenersiden blant de yngre. Da mener jeg fra 1419-årsalderen. Det nytter ikke med foreldre som trenere om man skal ha ambisjoner om å nå opp mot et damelag i eliteserien. Jeg skjønner godt at sponsorene trakk seg. Hva får man igjen markedsmessig av et lag som i snitt samler 300 tilskuere til sine hjemmekamper og som er helt uten profiler?

Kroner 350, som hvert medlem må betale for at damelaget skal overleve, er vel overkommelig for de fleste. Jeg er mer spent på strategien fremover. Ny daglig leder og markedssjef på heltid løser ingen verdens ting, om klubben ikke klarer å realisere drømmene mens bakkekontakten beholdes.

Jeg var med på å avvikle herrelaget i 1.divisjon i 2001/2002, dagens situasjon minner mye om denne. Man strekker seg panisk etter penger som ikke finnes og spillere som ikke lenger er der.



Knut Sundar

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.