*Nettavisen* Nyheter.

Nordstrand Visergutt-kontor feiret 30-års jubileum i 1945

Innehaveren, vognmann Carlsen, forteller om utviklingen og kampen for å tjene kundene i motbakkene på Nordstrand. Jeg klipper fra Nordstrands Blad fra 27. januar 1945:

10 øre pr. kolli

Transportlivet er det koseligste som finnes, sier vognmann Johan Carlsen, som har kjørt tusener av varelass for Nordstrandsfolk de siste 30 årene og ikke kan tenke seg å gjøre noe annet i de neste 30. Carlsen fyller 55 år i dag, og samtidig feirer altså Nordstrand Viserguttkontor sin tredevte fødelsesdag. Det er nemlig gått en menneskealder siden Carlsen en tidlig vårdag troppet opp som bud på Nordstrand stasjon, stablet kofferter og kasser på håndkjerren og dro så han lå flat oppover Nordstrandsbakkene for 10 øre pr. kolli. Skulde han helt til Munkerud, steg dog prisen til hele 50 øre! Etter et halvt år fikk han fatt i en hest, men den hadde dessverre sett sine beste dager lenge før krigens tid og kreperte snart av et kolikkanfall. Carlsen fikk fatt i en ny og bedre utgave, og da det stadig ble mer og mer å gjøre, måtte han utvide forretningen og kjøpe en hest til.

Republic lastebil

Det var å slite både seint og tidlig, forteller han, bebyggelsen her ute ble tettere Munkerudjordene ble jo bare hus i hus og det ble mer arbeid jo mer vi slet. I 1920 kjøpte jeg derfor en lastebil, den første transportbilen i Nordstrand. Det ble stor rift om den, alle skulde ha bil til frakting, og jeg gikk over til nesten bare flyttinger. Det ble mange hyggelige turer til Elverum, Lillehammer og Tønsberg, men det var jo meget slit også. Tiden blir altfor knapp når en driver med flytting, fortsetter han, og det var ikke så greit når mørket seg på før vi var kommet i hus. Da måtte en av karene ut og tende på parafinlampene foran, og så gikk det et stykke igjen før lyset blåste ut.

Det gikk nok ikke så fort som med nåtidens biler, vidundere av teknikk og komfort, men gamle trofaste "Republic"s motor trakk jo tross alt litt bedre i bakkene enn havremotoren, så hestene ble helt akterutseilt. Så solgte han både dem og resten av utstyret og i nesten 20 år var det bilen han holdt seg til.

Gamle Brona

Jeg trodde ikke jeg skulde få bruk for noe hestekjøretøy mer, sier han, men det hadde jo vært greit å ha det no da, vet De, for no har jeg jo måttet skifte rattet med tømmene igjen. Han kan ikke påta seg langvegs flytninger lenger, men det er utrolig hva man kan stable på en slede også.
Vognmann Carlsen har dessuten 3 sønner som har vært med og tatt i et tak helt fra de var så store at de kunde henge bak på lasset, så mannskapet er i orden. Det er meget hyggelig med hestekjøringen også. Carlsen er vant til hester fra han var gutt, og synes det er koselig å ha et dyr å stelle med. Gamle Brona er også rund og velfødd tross krig og er fornøyd og møter en snøkvit verden med et rolig, tilfreds blikk under den mørke luggen. Han har heller ikke møtt så mange hyggelige mennesker som i høst, forteller Carlsen. Bare vi kommer med poteter står de og tar imot oss med åpne armer, sier han.
Det skulde også bare mangle at han ikke ble vel mottatt. Han er alltid blid og vennlig og tjenestevillig og mer uunnværlig for husmoren enn noen gang før. Han har vært innom hvert eneste hus på Nordstrand og er venner med alle.
Vi gratulerer jubilanten og ønsker ham alt godt i fremtiden, - og så håper vi at han snart kan begynne å bruke bilen igjen, for han liker tross alt bedre lukten av bensin enn hestemøkk.
Vognmann Carlsens fulle navn var Johan Ludvig Carlson Juhling, han kom fra Sverige til Norge i 1907. På Bakkerud gård fant han sin Johanne og de fikk 7 barn. Slekten er spredt over hele landet og i Sverige og Island. Da slekten holdt stevne i 1999 på Nordstrand var det omkring 70 til stede. Da Carlsen døde i 1947, bare 57 år gammel, tok tre av sønnene over sammen med kona Johanne. Firmaet er senere avviklet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag