*Nettavisen* Nyheter.

Nordstrandsbarn på feriekoloni

VED MJØSA: Nordstrandsjenter på feriekoloni. 52 barn var på en gård ved Mjøsa. Feriekolonikomiteen engasjerte 2 patruljeførere til å passe på barna, frk Fjeldstad til guttene og Molla Nyhus til pikene. Bildet er fra Nordstrands Avis fra 24. juni 1932.

Ja, tro det eller ei, men første halvdel av 1900-tallet var det faktisk en velsignelse at barn kunne sendes på feriekoloni om sommeren. Det var tilfellet også for barn på Nordstrand. Foreldre hadde ikke så lang ferie på denne tiden og økonomien varierte sterkt.

Klikk på bildet for å forstørre.

FERIETUR: Mødre har fulgt sine barn til Østbanestasjonen, de skal på feriekoloni. Foto er utlånt fra Oslo Museum (fotograf ukjent), kilde er oslobilder.no.

I Nordstrands Blad for 7. november 1942 finner jeg en artikkel som forteller om feriekoloni for barn på Nordstrand.

Ubemidlede familier

Det koster å komme på ferie og dessuten må en ha et sted å reise til. Ubemidlede familier uten omgang med slekt og venner øyner ofte ikke muligheter for ferieophold for barna sine, og barna blir gående heime året rundt.

For å hjelpe disse barna til miljøforandring, er feriekoloniene opprettet. Her i Norge fikk vi vår første feriekoloni i 1881, opprettet av Christiania Arbeidersamfund. Hurtig kom det tilsvarende institusjoner i gang i andre av våre største byer og seinere også for forsteder, både private og kommunale.

Nordstrand sogns Feriekoloni ble startet i 1930 som en underavdeling av Nordstrand sogns Tuberkuloseforening, men ble hurtigutskilt som selvstendig foretagende.

Tar sosialt ansvar

Initiativtageren i vårt sogn var fru Karen Hagemann Hillested på Ljan som har vært vår utrettelige formann. Stor støtte har hun hatt av fru Schjelderup på Bekkelaget som i alle år har fungert som en dyktig og initiativrik viseformann.

Andre som har nedlagt et arbeid i styret var fru Viva Mørch, Bekkelagshøgda, fru Hegna, Ekeberg Hageby, frk Eva Rom, Hauketo, som har fungert som kasserer, frk Solberg er feriekoloniens høyre hånd på Abildsø og overlærer Stokke har alltid vært flink med råd og dåd.

Velge ut 80 barn blant de som trenger ferieopphold

Samarbeid med læger og lærere er noe av grunnlaget for feriekolonienes virke. Deres oppgave kan enkelt nok sies å være å få sendt så mange barn som mulig ut på landet. Men denne oppgaven er mangesidig. I vårt sokn har vanligvis 80 barn fått ferieopphold i kolonien hver sommer.

Det er selvsagt at det skal et intimt kjennskap til alle forhold for å få valgt ut disse 80 i et distrikt så stort som vårt. Læger og lærere har det beste kjennskap til folk i alle samfunnslag. De vet hva som trenges, hva et opphold på landet betyr for ungene. Det blir lægene som må stå for valget og garantere at barna er friske når de sendes.

Behov også på Nordstrand

Det har vært hevdet at barna på Nordstrand har det så godt at vi ikke trenger til noen feriekoloni. Vel er det så at vi bor på «landet». Våre barn savner ikke anledning til å utvikle sin natursans som unger som vokser opp i en trang bakgård og med noen skumle gater som tumleplass. Men likevel trenger mange av våre barn å komme bort fra vante forhold og inn i noe nytt og bedre.

Behovet konkretiseres

Ofte bor en i en liten heim med 6–8 mennesker. Det blir ukoselig og vanskelig, ingen ro før alle har lagt seg, ingen hvile når den første er stått opp. Mattider er det så som så med, hver spiser når en er sulten, det går tilfeldig. Kroppshygiene blir det og dårlig med. Det er ingen plass til noen som helst ambisjoner med henblikk på bad, selv om det er i en tredunk eller liknende. En mister svært fort illusjonene om livet når en vokser opp i en slik heim, uten disiplin, uten harmoni. Sykelighet har lett for å få innpass, hele miljøet er sykt.

Det er særlig slike barn feriekolonien prøver å ta seg av. Det betyr virkelig noe for disse barna å få regelmessig stell, faste måltider, fast sengetid, regelmessig kroppsvask, en gjennomført renslighet og lys og vennlig trivelighet over alt. Hver sin seng å ligge i og faste plasser til alt. De trekker uvilkårlig sine sammenligninger, barna, og det kommer dem seinere til nytte. Det er ikke bare legemlig sett at feriekoloniene virker til det gode.

Det er mye å lære av et feriekoloniopphold og inntrykkene kan komme til nytte i heimen.

Gratis

Foreldrene har ingen ekstra utgifter på ferieoppholdet. Feriekolonien betaler både reise og opphold. Nordstrand sogns Feriekoloni har pleid å klare opphold og reise for 60 kr. pr. barn, det er rimelig nok, men 80 barn a 60 kroner blir likevel en anselig sum hvert år.

Finansieringen

Vi husker alle Nordstrand sogns Feriekolonis merker, små hvite knappenålsflagg med bilde av en liten, kjekk kar på begge sider. I mange år har disse merkene vært solgt av de forskjellige småforeninger som virket for feriekolonien rundt om i sognet, og som hadde til oppgave å støtte hovedstyret økonomisk. Både merkesalget og virksomheten i foreningene er no stagnert. Rasjonering og andre vansker gjør det tungt for en slik forening å arbeide.

Men Feriekolonien har mange velyndere. Det er flere private som hvert år betenker feriekolonien med en bestemt sum, tilstrekkelig til et halvt, et helt eller flere barn. Hele sognet skylder dem stor takk for dette. Lærerne på de forskjellige skolene våre har også hvert år sendt sine pengegaver.

Basarer

Men i år (1942) så det spesielt vanskelig ut for Nordstrand sogns Feriekoloni. For det første var det nettopp økonomien det stod dårlig til med. Fru Schjeldrup på Bekkelaget fikk da den ide og få i gang små gatebasarer rundt omkring på Bekkelaget, og på kort tid kunde hun overrekke kassereren ca. 1100 kroner som nettoutbytte.

Sommerparadis på Toten

Den annen vanskelighet var et tilholdssted for feriebarna. Her har Nordstrand sogns Feriekoloni før stått spesielt heldig stillet, idet de like til sommeren 1940 hvert år har kunnet sende sine barn til Spersrud gård på Toten.

Etter beskrivelsen (og barnas begeistring) å dømme er Spersrud sommerparadiset framfor noe annet. Vakkert ligger gården til, med strålende utsikt over Mjøsas lange, blanke flate. God plass inne som ute, dyr på stall og fjøs, i binger, i kveer og gårder, og dertil noen hensynsfulle vertsfolk som ingen ende visste på alt det gilde de vilde barna. Det er ikke så rent få ungdommer på Nordstrand som husker noen sommeruker på Spersrud blant lyseste barndomsminner. Barna vokste seg så inn i livet på gården at mange gråt når de skulde heim.

Oslo Sanitetsforening

Men med 1940 sa folket på Spersrud stopp, og ingen fortenke dem i det. Nordstrandsbarna fikk da tilhold i «Vangen», en nydelig liten sæterhytte med stor peis og langbord som ekteparet Tilla og Otto Valstad har forært Oslo Sanitetsforening til bruk for sykelige og trengende barn.

Vår lokale forening har etablert et godt samarbeid med Oslo Sanitetsforening. Vangen ligger i nærheten av Brusetkollen i Asker, sanitetsforeningens store friluftsskole og ferieheim hvor det er fullt belegg med nesten 100 barn året rundt.

Helse og livslyst

Liver på Vangen artet seg nok litt annerledes enn på Spersrud, og de barna som hadde vært med før, savnet vel dyrene og gårdslivet, men de kom snart til å trives i den lune, heimlige atmosfæren som bestyrerinnen, søster Signe Ellingsen skapte for de små beboerne av Vangen.

Våre damer her ute var lykkelige for å ha fått et høvelig sted å anbringe barna. Men i våres viste det seg at alt var opptatt, det så ut til at Nordstrand sogns feriekoloni for første gang måtte nedlegge virksomheten. Da kom fru Berntzen på Holtet med det forslag å undrestøtte de barn som hadde steder å reise til selv. Forslaget ble støttet av Børge-Ask og fikk hel tilslutning med den følge at også i år har 27 barn fått helse og livslyst ved et ferieopphold, selv om en ikke har hatt den samme kontroll over dem som når en har dem samlet.

Mor får en pust i bakken

Det er et verdifullt sosialt hjelpearbeid som ytes av de kvinner som her satt seg i spissen for Nordstrand sogns Feriekoloni. 80 barn hver sommer er vil ikke så mange, men det teller likevel. Kanskje kan ferieoppholdet bety noe mer for dem enn noen lykkelige dager, kanskje redder det dem fra sykdom og elendighet. Og ferieoppholdet betyr ikke så lite for heimen heller. Det blir ferie for mor og når ungene drar på kolonien, og mor trenger kanskje en liten pust i bakken så godt som barna. Så føler foreldrene også ofte dyp takknemmelighet mot denne feriekolonien, men lite vant som de er med store ord blir det bare med følelsen.

Det er mange i vår bydel som viser en strålende sosial samvittighet, og slik har det vært gjennom alle tider.


Kilder:
Nordstrands Blad fra 7. november 1942.
SE FLERE HISTORISKE BILDER FRA OSLO MUSEUM/OSLO BYARKIV PÅ OSLOBILDER.NO

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.