RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Altea i Spania har gode eiendommer i alle prisklasser.
Altea i Spania har gode eiendommer i alle prisklasser. Foto: Foto: Dag Jenssen /Samfoto/NTB scanpix

Norsk boligfest i utlandet

Lave priser og dårlige somre frister nordmenn til å kjøpe feriebolig.

Kan en eurosone på bristepunktet også by på problemer for boligkjøperen?

– Blant nordmenn er det en jevnt stigende interesse for å kjøpe bolig i utlandet, og Spania peker seg ut. Interessen henger sammen med at prisene har falt, samtidig som Norge har en blomstrende økonomi, sier Bjørn-Erik Øye, analytiker og partner ved Prognosesenteret.

Tall fra Prognosesenteret tyder på at over 4000 boliger i utlandet får norske eiere i løpet av året. Dette er et realt byks sammenlignet med fjoråret, da tallet var 2800.

Usikkerhet

Når det går dårlig i eurolandene, åpner det seg nye muligheter for nordmenn med god økonomi og drømmer om feriebolig i sørligere strøk. Men krisetider fører også til usikkerhet for kjøpere, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.

– Usikkerheten ved kjøp av bolig i utlandet har økt. Én ting er valutausikkerheten hvis du kjøper bolig i euro og må selge i drakmer eller pesetas som har falt i verdi. Man kan heller ikke utelukke budsjetter som krever nye skattetiltak. Eiendomsskatt er god skatt fordi den ikke er flyttbar. På den andre siden trenger landene kapital og investeringsmidler utenfra for å skape økonomisk vekst, forteller Dørum.

Behovet for kapital utenfra taler ikke for uventet høy beskatning på eiendommer, mener også Øye.

– Turisme er en viktig næringsvei, så jeg har ingen tro på at landene kommer til å skattelegge turister hardt. Men noe skatt må vi regne med å betale også i utlandet., sier Øye og bemerker at det heller ikke i Norge er risikofritt å kjøpe en bolig.

Redelig

Men ønsker du å tjene penger, er nok ikke kjøp av utenlandsbolig veien å gå, mener analytikeren.

– Finn en eiendom du har lyst på, til en pris du mener er fornuftig. Registrer den på riktig måte, og betal skatten som kommer. Hvis du er «lur» og prøver å tjene på valutakurser eller unngå skatt ved å sette boligen på firmaet, kan du fort lure deg selv, sier Øye.

At det lønner seg å ha papirene i orden, er også daglig leder Agnar D. Carlsen i Norsk Megling AS enig i. Men planlegges kjøpet godt, kan du for eksempel dra nytte av arvefordeler i utlandet.

Krisepolitikk i eurosonen har til nå ikke gjort det vesentlig dyrere for dem som ønsker å kjøpe feriebolig der, forteller Carlsen.

– Men det har bestandig vært dyrt å kjøpe feriebolig. Omkostningen er gjerne høyere enn dokumentavgiften i Norge. Og tjener du på salg, må du skatte, sier Carlsen.

Kommunale avgifter og lignende, som også berører landenes innbyggere, kommer ikke til å økes, tror Carlsen.

Priser

Ikke på sine rundt 30 år som megler har Carlsen opplevd like lave boligpriser som i dagens Sør-Europa. Men mange prisoversikter skiller ikke mellom innenlandsmarkedet og utenlandsmarkedet, og gir derfor inntrykk av at prisene er enda lavere enn det som er tilfellet, forteller han.

– Det er fornuftig å kjøpe nå, du får mye for en rimelig penge. Men prisene er høyere i feriemarkedet enn ellers. Når boligene har bra beliggenhet, er det stor etterspørsel, sier Carlsen.

Sjeføkonom Dørum tror ikke land som Spania og Hellas har nådd bunnen ennå, og mener vi kan forvente enda lavere priser i framtida. Men krisetider kan også åpne for en tredje årsak til usikkerhet i markedet for boligkjøpere som ser til utlandet, mener Dørum.

– Utviklingen kan bli så negativ at det går ut over politiske og samfunnsmessige strukturer. Krisetider gir høyere oppslutning rundt marginale partier. Man kan risikere å kjøpe i et demokrati som ender i et diktatur, noe ikke alle vil synes er greit. Dette er ikke utenkelig, selv om det er satt på spissen, sier Dørum.

Boligkjøp

Nordmenns boligkjøp i utlandet hadde sin foreløpige topp i 2006– 2007, da rundt 9000 kjøpte bolig årlig, ifølge anslag fra Prognosesenteret. Da hadde det vært en jevn vekst siden begynnelsen på 1990-tallet, da antallet var under 1000.

Da finanskrisen slo inn, falt nordmenns kjøpetrang drastisk. Nå øker salget igjen, med omkring 2200 solgte boliger i 2010 og 2800 i fjor. I år kan salgstallene overstige 4000.

Spania og Sverige er de mest populære landene, ifølge Prognosesenteret.

Spanske eiendommer utgjør halvparten av boligene som formidles gjennom Norsk Megling AS. De resterende 50 prosentene fordeler seg på Italia, Frankrike og Portugal.

– Vi ser flere yngre kjøpere. Det er også en trend at familier går sammen for å kjøpe, sier Carlsen.

Boligutleie

Ønsker du å kjøpe feriehus i utlandet, dukker det fort opp fristende feriedestinasjoner i land som Spania, Frankrike, Hellas og Italia. Rundt 80.000 norske husholdninger oppgir at de i dag eier bolig i utlandet gjennom ulike eieformer, ifølge Prognosesenteret. Men hvor lett er det å få leid den ut når du ikke selv vil være der?

– Den gode nyheten er at utleiemarkedet per dags dato er lite påvirket av krisen i Spania. Nordeuropeere vil svært gjerne ha sol og varme i perioder, og de leier derfor hus og leiligheter som før, sier daglig leder Atle Sommerfeldt i Spaniasommer, en nettportal for feriehus i Spania.

Offisielle tall fra Spania viser at turisttrafikken har økt i sommer, som et lyspunkt for et hardt presset land, forteller Sommerfeldt, som har jobbet med feriehus i Spania i tolv år.

– Skal du leie ut bolig i Spania, bør du holde deg til korttidsleie. Ved langtidsleie kan leieboeren bli beskyttet av husleieloven i Spania, sier Agnar D. Carlsen i Norsk Megling AS.

Da kan det bli vanskelig å bli kvitt en leieboer – selv om han eller hun ikke betaler leien, forklarer Carlsen, som også melder om varmt leiemarked i Italia og Frankrike.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere