RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ønsker seg fond til å kjøpe strandperler


Oslofjordens Friluftsråd skulle gjerne "ha kloa i" slike strandperler som her sørover fra Ulvøybrua.
Oslofjordens Friluftsråd skulle gjerne "ha kloa i" slike strandperler som her sørover fra Ulvøybrua. Foto: Foto: Arne Vidar Jenssen
Direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd ønsker seg et statlig fond til oppkjøp av villaer med strandlinje. Gjerne på Nordstrand.

Oslofjorden Friluftsråd oppsto på Nordstrand. Lars Vogt i Nordstrands Vel var helt sentral i startfasen, forteller Rune Svensson i Oslofjorden Friluftsråd.

– Det var ikke tilfeldig at tanken om en friere strandsone oppsto her. Hele Bekkelaget og Nordstrand var bygd ut. Det var vanskelig for folk å komme ned til vannet, sier Svensson. Han er overbevist om at Oslofjorden er den strandsonen i Europa som er dårligs sikret for almenheten.

– I Danmark kan man gå hele Jylland rundt langs stranden. Vi ser noe av det samme i Storbritannia og Sverige, Nederland og Belgia. Mange land gjør også mye aktivt for å åpne kysten for befolkningen og laget kyststier. Grunnholdningen er at strandsonen er så verdifull at man ikke stykker opp og privatiserer, sier Svensson. Store deler av Norge er også tilgjengelig. men ikke så i Oslofjorden. Det er bare Finland som har områder som kan sammenlignes, mener Svensson.

– Oslos strandlinje ble bygd ned veldig tidlig. I Nordstrand-området vokste villaene frem i strandsonen fra 1880-årene. Man hadde ikke tanke for at dette kunne være områder man kunne få manko på, sier Svensson.

Bygde fritt

Private fikk ta strandlinjen i bruk, enten de ville bo på Ulvøya, Malmøya, langs Nordstrand eller Bekkelaget. Dermed ble det lite igjen til badestrender og andre formål, sier Svensson.

På 30-tallet kom et nytt fokus på bading og soling. Ingierstrand Bad og Hvalstrand Bad ble bygget. Folk flest hadde jo ikke bil, og reiste ikke utenlands på badeferie. De ønsket å bade nær der de bodde, sier Svensson. Langs fjorden var det trangt, og vannet var forurenset av kloakk og industriutslipp. Oslofjorden Friluftsråd hadde derfor to fokus da de startet opp. En ren fjord, og tilgang til strender og båtliv.

Kjøpte Katten

– Vi begynte å kjøpe områder, kommunen kjøpte Katten, men andre steder lenger ut måtte Friluftsrådet kjøpe områdene og finansiere gjennom spleiselag mellom kommunene, forklarer Svensson.

– Da vi fikk statlig byggeforbud med strandplanloven fra 1965 trodde vi kysten vår var reddet og at det ikke ville være nødvendig å kjøpe flere områder. Men i hele Ytre Oslofjord fortsatte nedbyggingen av strandlinjen. Og i Oslo var det ikke noe igjen som ikke var bebygd eller friområde allerede, sier Svensson.

Han berømmer Oslo kommune for sitt arbeid for å sikre befolkningen tilgang til fjorden. Samtidig mener han det er behov for større fart og kraft i arbeidet. Med jevne mellomrom kommer det eiendommer ut for salg som burde vært sikret for almenheten. Han mener den sittende regjeringen viste vei da den kjøpte en stor eiendom på Huk. De flest husker vel hvordan de skilte vekk huset og solgte det, mens stranden ble sikret til utvidelse av den offentlige stranden.

–Slik mener jeg vi må gjøre mye oftere. Hadde vi hatt et fond, kunne vi lagt inn bud hver gang en interessant eiendom kom for salg. Så kunne vi ha skilt ut boligen og beholdt strandsonen for alltid til almenheten, sier Svensson. – Prisen for den flotte stranden ble ikke mer enn fem millioner kroner. Lite penger i et evighetsperspektiv, påpeker han.

Ønske om kyststi

Oslofjorden Friluftsråd sterkeste ønske for vår del av byen er å få en sammenhengende kyststi fra der havnevirksomheten slutter på Sjursøya, ned gjennom Bunnefjorden og helt inn til Nesset i Bunnefjorden.

– Vi har sett noe lignendebli gjennomført i Stavanger. De fikk mange av grunneierne med på en løsning gjennom frivillighet. De hadde midler til å bygge murer og levegger, og forskjønnet hele området. Noen grunneiere fikk bygge nytt båthus, og mange opplevde at dette var en vinn-vinn-løsning. Det ble kontroll på ferdselen i fjæra. Jeg tror vi kan få til noe lignende. men det krever planlegging, mange samtaler og ressurser, sier Svensson.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere