RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 
 

Nytt liv i gondoldrømmen

I dag tidlig gikk eieren av Ekebergrestauranten, Christian Ringnes, på nytt ut og tok til orde for kongstanken om gondolbane fra Ekeberg til Bjørvika.

Han er villig til å spytte inn penger. Oslo Byarkiv minner om at ideen langt fra er ny.

Ringnes mener de nye planene for Bjørvika aktualiserer en gondolbane ytterligere. Å la turistene besøke Operaen, Munchmuseet og Stenersenmuseet i Bjørvika, for deretter å la dem se byen i fugleperspektiv fra en gondol på vei til Ekeberg, det er spennende.

Gammel idé

I reguleringsplanen for Bjørvika åpnes det for å bygge gondolbane mellom Vaterland, Operaen og Ekeberg. Men det er altså ikke første gang en slik plan blir fremlagt i Oslo. De første planene for en "bergbane" ble lagt fram allerede i 1883.

I 1918 sendte A/S Ekebergbanen inn søknad om konsesjon til å bygge en bergbane opp Ekebergskrenten, fra Gamlebyen, eller Oslo som det het den gang, til Ekebergplatået. Banen skulle stå for person- og godstrafikk til og fra en planlagt villaby på Ekebergplatået og var tenkt bygget etter modell av Fløibanen i Bergen.

Forslaget ble anbefalt av Aker herredstyre, men Sporveiskomitéen for Kristiania og Aker mente kabelbanen ikke ville være tilstrekkelig for å forsyne villaområdet på Ekeberg med et skikkelig befordringsmiddel.

Komiteen foreslo heller at det skulle bygges en forstadsbane tilknyttet den nyåpnede Ekebergbanen (åpnet 1917) En slik bane inngikk også i den store forstadsbaneplanen som var et resultat av Sporveiskonkurrancen Kristiania og Aker i 1919.

En utfluktsbane

I 1921 vedtok Kristiania formannskap, etter forslag fra finansutvalget, å bygge en forstadsbane fra stoppestedet Sportsplassen på Ekebergbanen til Simensbråten. Tanken om en bergbane fra Oslo ved foten av Ekeberg og opp på platået, var fortsatt med i planene. Nå var det imidlertid fremhevet at en bergbane ville være av størst betydning som "utfluktsbane", mens forstadsbanen ville være av større viktighet som et daglig befordringsmiddel.

Ekebergbanen så på sin side seg ikke økonomisk i stand til å gjennomføre begge prosjektene. Etter forhandlinger ble det i 1922 vedtatt at A/S Ekebergbanen skulle stå for anlegg og drift av sidelinjen til Simensbråten. Kristiania- og Aker kommune skulle stille garanti for både anleggskapitalen og et eventuelt driftsunderskudd.

Bergbanen ville ingen ta ansvar for, og den ble skrinlagt til fordel for sidelinjen til Simensbråten. Tankene om en gondolbane lever imidlertid i beste velgående, og kanskje vil vi en gang i fremtiden dra til Ekebergplatået i tråd med en over hundre år gammel idé, spør man seg om i Byarkivet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere