RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Og størst blant dem...


Tone Granholt-Henriksen
Tone Granholt-Henriksen

Verdens elendighet har gått inn på meg i det siste. Over 100 000 omkomne i Burma, over 60 000 i Kina. Lidelsen er uendelig. I tillegg holdes jenter fanget i kjellere. Maten blir dyrere og dyrere for allerede fattige mennesker. På toppen av det hele døde Kjell Kristian Rike. Slike institusjoner kan da ikke dø, i hvert fall ikke uten forvarsel?

Nei, det er til å bli skikkelig trist av. Hva er egentlig meningen med det hele?

Denne helgen fikk jeg en vidunderlig påminnelse om hva som er meningen. Vi var nemlig i bryllup.

Den store dagen startet i en høytidsstemt kirke, der brudgommen virret litt smånervøst mellom benkeradene. Så ringte klokkene, deretter startet orgelbruset. Dørene åpnet seg og inn kom en nydelig brud, arm i arm med sin stolte far. Hennes øyne var tårevåte, og det var våre også.

Selv propellen vår (ikledd blondekjole) på snart 1 ½ år satt stille da de to hovedpersonene sto rakrygget ved alteret. Hele kirken sitret. "Ja!" runget det der oppe fra. Her var det ingen tvil.

Senere ble det middag og taler og enda flere tårer. Brudgommen benyttet anledningen til å fortelle alle familie, venner og sin nyvunne kone hvor mye de betyr for ham. Foreldre priste sine barn, venner priste hverandre. Det var varmt, vakkert og virkelig.

Jeg tror ikke vi er flinke nok til å fortelle hverandre hvor viktige vi er for hverandre, vi mennesker. Dagene går så fort. Først når det er bryllup, en rund fødselsdag eller mest meningsløst av alt i en begravelse kommer ordene frem. "Den avdøde betydde så uendelig mye for sin familie og sitt nærmiljø." Visste den avdøde det?

"Takk for at dere gjør meg til den jeg er", sa brudgommen. Da takket han sin onkel, sine gamle naboer og konas venner. Alle bidrar, alle inspirerer, alle engasjerer.

I en verden med mye elendighet, med mange store og små vanskeligheter og med ofte uforståelige hendelser er det viktig å ikke miste det store poenget av syne. Det er viktig å få noen påminnelser av og til. Vi lever ikke alene, og vi klarer oss ikke alene. Derfor må vi være flinke til å dyrke vennskapet, tilhørigheten og kjærligheten.

Huff, man blir litt høytidsstemt og revet med av slike begivenheter som vi var med på i helgen. Innimellom løper følelsene litt løpsk, og man blir kanskje litt vel høytidelig når man skal skrive om det etterpå. Men opplevelsen var så god!

Og vi skal i bryllup igjen neste helg!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere