RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Olympisk gull og to sølv til Bækkelaget

En av Aktuell Histories lesere tok kontakt for noen dager siden fordi han mente at olympisk gull til "Bækkelaget" måtte være noe som passer i historiespalten. Når jeg har bladd i gamle lokalaviser, har navnet Oddbjørn Hagen gått igjen i spaltene.

Som medlem av Bækkelagets Sportsklubb tok han olympisk gull i kombinert og sølv i langrenn og stafett. Fra tidligere var han verdensmester. Rett på sak fra Nordstrands Avis fra 22. februar 1936:

Oddbjørn Hagen

Så reddet han igjen landets ære i langrenn. Riktignok måtte han renonsere på gullmedaljen, men hans 2. plass i så utsøkt selskap taler for seg.
Han er jo ikke heldig Oddbjørn. Han vinner aldri på sitt hell. Tvert imot.
I stafettløpet la han alt til rette for en solid norsk seier, men skjebnen vilde det annerledes. Laget tapte for Finland med 6 sek.

I langrennet hadde han fått sine argeste konkurrenter Häggblad og Nurmela like bak sig og hadde chancen til å virke som en utmerket pace for de som skulde slå ham. Med vanlig fighterhumør løp han for sikkerhets skyld fra dem slik at de ikke fikk nogen glede av ham. Hans beseirer, Larsson, hadde derimot Oddbjørns tider å gå på, og med den omvendte startrekkefølge, vilde Oddbjørn utvilsomt ha blitt den seirende.

I kombinert tok han sitt mon igjen. Gullmedaljen kunde ingen nekte ham. Det er typisk for Oddbjørns nerver, at nettopp når det gjelder, presterer han sine beste ting i hopp og langrenn.

Og seieren var fortjent. Han har vært de senere års desidert beste norske skihopper. I de siste to år har han vært Norges beste i langrenn og verdens beste i kombinert. Og nu satte han et kraftig punktum med sine solide prestasjoner i Garmisch.
Det var bare vidunderet Ballangrud som scoret flere points enn Oddbjørn i denne vinterolympiade.
Oddbjørn har latt sig forlyde at dette er det siste år han vil ofre sig for en slik anstrengende skisesong og det skal man ikke fortenke ham i. Det er hård påkjenning og tar meget tid. Det er Bekkelagsklubbens håb at han til næste år vil forsøke 50 km. i Kollen, og vi vil ønske han går inn for det.

"Sportsmannen" bragte et billede av ham efter 50 km. i Garmisch og skrev: "Her er typen vi savnet i lørdagens 50 km. Kraftkaren og fighteren Oddbjørn Hagen." Altså Oddbjørn, velkommen hjem, og lykke til med en 50 km.

"Aa" hadde en forhåndsomtale av Oddbjørn Hagen i Nordstrands Avis for 15. februar 1936 som følger:
Oddbjørn er atter vårt håb i internasjonal konkurranse. Han er snartenkt, kald og rolig. Han vet å trimme sig selv, vet når formen skal være på det høieste.

Derfor oplever vi hver vinter at der i begynnelsen av sesongen regnes med alle mulige undtatt nettopp Oddbjørn. Der er andre som vinner premiene i de første løp, og følgelig er Oddbjørn ikke favoritt. Det er så vidt han greier uttagningene. Han kommer kanskje med bare fordi man har respekt for hans evner, men neppe fordi man regner med ham som vår beste. Fjorårets prestasjoner har lett for å glemmes. Er ikke Oddbjørn i form i år, hører man fra tidlig på vinteren, helt til han, når det virkelig gjelder, presterer nettopp det vi som kjenner ham, venter: Han blir Norges beste.

Slik også i år. Det var ikke mange som vilde holde nogen kroner på Oddbjørn denne gang. Han var tydeligvis i tilbakegang! Men så kommer den endelige uttagning i Garmisch: Oddbjørn best, som vanlig. Dermed er han foruten i stafett og kombinert, også desidert norsk deltager i spesielt 18 km.
Som den sterkeste av våre fightere får han den hårdeste job, første etappe med fellesstarten. Han kan sine ting og tar knekken på de fryktede finner og svensker. Nervene holder. Det er atter Oddbjørn som har hodet klart og går løpet med den beste beregning.
Finnenes berømte kanon, Nurmela, må la sig slå med over 1 min. under helt like vilkår.

Og så er Oddbjørn igjen helten som skal slå finnene og svenskene som allerede på forhånd har delt premiene mellom sig.
I skrivende øyeblikk er ikke 18 km. startet, men jeg tipper Oddbjørn som beste nordmann og kanskje dagens beste.
I petit skriver redaksjonen under innlegget:
Siste:
Oddbjørn blev beste nordmann i spesielt 18 km. og greide sølvmedaljen og fikk gullmedalje i kombinert med to pene hopp.
Først neste uke kommer nyheten om medaljene på Nordstrands Blads forside og da også med normal størrelse på bokstavene i overskriften, altså ikke noe sensasjonsoppslag.

Den kjente radioreporter fra 1930-årene skriver i sin bok om stafetten i olympiaden:
Konkurrentene trodde ikke at Oddbjørn Hagen kunne tåle en kraftig startfase. Han tåler imidlertid et slikt åpningstempo, og det var hans hensikt denne dagen heller å øke det enn å bremse opp. Fra sitt trettende spor hadde han feltets to andre favoritter, svensken og finnen på venstre fløy i 1. og 3. spor. 500 meter fra starten ledet Hagen med 12 13 meter, mens finnen og svensken sammen med tyskeren var ødelagt av åpningsfarten. Siden lot Hagen finnen føre opp, idet hans andre "programpost" ikke var før der Reidar Andersen sto på post, ca. 7,5 km fra starten. Her gjaldt det å kjøre ytterst forsiktig i en lei sving med stort fall for så øyeblikkelig å gyve på med full fart, for resten av nedoverkjøringen var helt ufarlig. Hagen signaliserte straks tempoet, svingte seg forbi finnen, bremset riktig av, kom rundt og seilte så for full fart videre. Finnen ble alarmert av Hagens rykk, forsøkte å følge, men gikk over ende i den leie svingen med svensken over seg. Siden så de to ikke mer til nordmannen. Hagen vekslet 62 sek. foran Finnlands skikonge.
Dersom ikke Hagen vinner i bakken i morgen, bemerket en skidommer, så går jeg hen og henger meg. Han er mitt ideal. Han er verdens jevneste og største skiløper. Det er ikke flaks med ham som med Jalkanen eller loddtrekningshell som med svensken i 18-kilometeren. Jeg vil se den skiløper her nede som følger ham i hvilken som helst løype når de får starte samtidig og under like forhold!

I kombinert der Hagen vant, brukte han 1.15.33 på 15-kilometeren og hoppet 42 i første hoppomgang og 46 i andre.
Oddbjørn Hagen hadde prestert på ski også før olympiaåret 1936. Han hadde vunnet to kongepokaler i Kollen og i 1934 fikk har Holmenkollmedaljen.

8. april 1932 hadde "Jacob" en liten artikkel i Nordstrands Avis:
Som sig hør og bør hadde praktisk talt alt hva Bekkelaget eier av ølføre menn og danselystne kvinner fulgt opfordringen til å møte frem for å hylde skiløperen Oddbjørn Hagen.
Og da formann Jerman skuet utover, var innpå 100 av hans undesåtter benket rundt det veldekkede bord, hvor der efterhånden blev servert god mat og dårlige taler. Kaptein Helseth var forresten god med en tale om kameratskapet og miljøet, som er med å skaper de store prestasjoner.

Og frk. Fuglerud fant nettopp de passende ord da hun overrakte Hagen en nydelig blomsterbukett fra klubbens damer. Og så var'e dans etterpå!

Resultatlisten fra Garmisch-Partenkirchen viste at vi fikk 7 gull, 5 sølv og 3 bronse der Oddbjørn Hagen altså fikk gull i kombinert og sølv i stafett og 18 km. I 1934 og 35 ble Hagen verdensmester.

Seremoniene var sterkt preger av nazistisk ideologi. Under åpningsseremonien ble alle bedt om å hilse føreren med nazihilsen. Den norske troppen ignorerte denne oppfordringen til Hitlers store raseri. Den tyske sendemann i Norge hadde lovet at den norske troppen ville bruke nazihilsen.

Litt før Olympiaden i Oslo i 1952 leser vi i Nordstrands Blad bl.a.:

Arrangørene av "guttenes Holmenkollrenn", Bekkelagsrennet, venter innrykk av en del utenlandske journalister som er kommet til olympiabyen for å skrive om stemningen før slaget. Det hoppes i 3 bakker samtidig og det er 650 gutter som deltar, det er færre enn tidligere år. Det var en jente som åpnet rennet, nemlig 10 år gamle Tone Schirmer. Rennet var en markering av at det var 25 år siden første Bekkelagsrenn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere