*Nettavisen* Nyheter.

Omstridt verdenspolitiker og groruddøl

Trygve Lie var arbeidergutten og sakføreren fra Oslo som ble verdensleder, en sosial mobilitet uten sidestykke.

furuseT: Dette var en av beskrivelsene som Guri Hjeltnes kom med under sitt foredrag i Furuset bibliotek mandag, dagen før FN-dagen.
Hun er historiker og journalist. Som historiker har hun skrevet flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, deriblant "Hverdagsliv", "Avisoppgjøret etter 1945", samt to bind i verket "Handelsflåten i krig". Hjeltnes jobber i dag som professor i journalistikk ved BI.

Morens spiseri

Guri Hjeltnes er i gang med å skrive en biografi om Trygve Lie. Hun håper den skal bli ferdig til høsten neste år. Dette arbeidet var utgangspunktet for hennes foredrag. Et foredrag som ikke bare tok for seg hans tid i FN, men også oppveksten og tiden fram til jobben som generalsekretær.
Noen av de første offentlige spor og uttalelser om Trygve Lie finner en i morens "spiseri". Et enkelt serveringssted på Grorud. Hans eget utsagn forteller litt.
Min interesse for menneskenes sosiale kår ble vekket i samværet med industriarbeiderne og rallarne som vanket her, skal han selv ha sagt.

Utdanning og partiarbeide

Trygve Lie deltok allerede i 1912 i sin første valgkamp. Akers arbeiderparti hadde nominert hans lærer og venn, Johan Evjen som stortingskandidat.
Lie fikk i 1915 lønnet arbeide som sekretær i Akers arbeiderparti samtidig som han var referent for "Sosialdemokraten".
I 1919 var han ferdig utdannet jurist og fikk en godt betalt jobb som sekretær på partikontoret. Med sikker inntekt ble det giftemål med dattera til stasjonsmesteren og kjøp av villa på Furuset.
Det var alt nå tydelig at Trygve Lie var en mann som skilte seg ut en mann med høyt ambisjonsnivå.

Fagbevegelsen

Fra slutten av 1922 fikk Trygve Lie en nyopprettet stilling som juridisk konsulent i Arbeidernes faglige landsorganisasjon, en stilling som han hadde fram til utnevnelsen som justisminister våren 1935.
Dette var en tid med mange lovlige og ulovlige streiker som førte til mange straffesaker. Lie ble raskt en spesialist på området, og mange av sakene han jobbet med er godt kjent i ettertiden. Blant disse er Folldalskonflikten som brøt ut i 1929, Menstadkonflikten fra 1931 og skogsarbeidernes kamp for foreningsrett.
Erfaringen med arbeidstvister kom til nytte senere, ikke minst som minister under krigen og som generalsekretær i FN.

Statsrådstid

Trygve Lie ble utnevnt til justisminister i mars 1935. Han hadde forskjellige ministerposter i regjeringen både fram til krigsutbruddet og under regjeringstiden i London.
Han framsto som en handlekraftig og markant maktpolitiker i London-regjeringen. Lie inngikk et tett samarbeide med de allierte, sto for en politikk og en arbeidsinnsats som ble lagt merke til. Samtidig fikk han et nært forhold til Storbritanias utenriksminister.
Han etablerte også et miljø rundt seg: "Hjernetrusten" med Ording, Ræstad og Moe.
Mot slutten av krigen bygdeLie ut kontakten med hjemmefrontens ledelse og etablerte relasjoner med Sovjetunionen. Han møtte blant annet utenrikskommissær Molotov i Moskva.
Dette er Trygve Lies formative år på utenrikspolitikkens arena avgjørende for hans eventyrlige karrieresprang etter 2. verdenskrigs slutt, forteller Guri Hjeltnes.

Verdenspolitikeren

Tidlig på høsten kom den første uformelle henvendelse fra amerikanerne om å bli kandidat til vervet som FNs president. Formell henvendelse fikk Lie på hytta i Hallingdal, romjulen 1945.
Han var en kompromiss-kandidat. En som kom fra et lite land og som de allierte kunne godkjenne.
Trygve Lie ble den første generalsekretær i De Forente Nasjoner. Dette skjedde først etter mange og lange voteringer.
Han fortsatte som generalsekretær ved "walkover" i 1950/ 51. Høsten 1952, i sin andre valgperiode, ba han overraskende om å få gå av. Dette ikke minst på grunn av å stanget mot sovjetiske vetoer fra Koreakrigens start. Han ble avløst av Dag Hammarskjöld våren 1953.
Disse sju årene var det store og sentrale løft i Lies karriere. Arbeidergutten og sakføreren fra Oslo ble verdensleder.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.