RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nina Dietrichs (22) fra Oslo. Her sammen med Bente Nederberg, leder for fosterhjemstjenesten i Oslo. FOTO: IVAR BRYNILDSEN
Nina Dietrichs (22) fra Oslo. Her sammen med Bente Nederberg, leder for fosterhjemstjenesten i Oslo. FOTO: IVAR BRYNILDSEN

Oslo trenger fosterforeldre

I fjor ble 58 barn i Oslo plassert i fosterhjem. Oslo sliter mer enn resten av landet med å finne fosterforeldre, derfor havnet de fleste av barna i kommuner utenfor Oslo. Nå håper fosterhjemstjenesten i Oslo å komme i kontakt med flere potensielle fosterforeldre i egen by.

OSLO: - Vi inviterer alle interesserte til møte her i Frydenbergveien 37 på Hasle, forteller Bente Nederberg, leder for fosterhjemstjenesten i Oslo Det blir ett møte torsdag 26 mars og ett onsdag 1. april, forteller hun.

Vi møter Bente Nederberg sammen med Nina Dietrichs, en livsglad 22 åring fra Manglerud, nylig flyttet for seg selv på Grønland for første gang. Hun er en ekte Oslo-jente med skolegang på Sogn, Elvebakken og Holtet bak seg. Nina har et smil og et blikk som kan smelte stein. Hun takker barnevernet og sine fosterforeldre for at livet er blitt så bra. Hun ble tatt fra sine biologiske foreldre da hun var ganske liten. Etter en kort periode i et beredkskapshjem ble det bestemt at hennes onkel og tante skulle ta rollen som fosterforeldre. Siden har hun følt seg inkludert og elsket, og tenker på sine to fettere som brødre. Kontakten med hennes biologiske mamma har hele tiden vært god, og hun har klare tanker om hva som kan ha gått så galt da hun var liten. Hun har lest hele mappen om hennes selv, og er godt informert.

- Gjennom livet har det vært mange møter med barnevernet. Det har ofte vært slitsomt og masete, jeg hadde det jo så bra og hadde ingenting å klage på. Men jeg forstår jo at det er viktig og nødvendig å følge opp fosterhjemsbarn nøye. Jeg har mye å takke for, sier Nina i dag. Ikke minst er hun lykkelig for at hun fikk hjelp til å velge et år på Folkehøgskole i fjor.

- Det aller beste året i mitt liv, det var bare helt fantastisk, stråler jenta. Nå jobber hun i Melkeveien barnehage på St.Hanshaugen, en rolle hun stortrives i.

- Jeg er en veldig åpen person. Når jeg blir kjent med folk forteller jeg dem om min historie. Jeg har møtt andre unge som også har bodd i fosterhjem. Mitt inntrykk er at det er mange forsterforeldre som gjør en flott jobb, slik som mine, sier Nina. Hun forteller at det ikke alltid er like lett å være åpen.

- Ofte tror folk at det er meg det er noe galt med. Det tar gjerne litt tid å forklare at det var de som hadde omsorgen for meg som ikke mestret oppgaven, og at jeg er helt OK, sier Nina.

En god start

Nina er et herlig eksempel på hvor bra det kan gå når vi lykkes med å finne de riktige fosterforeldrene til et barn. I hennes tilfelle var det jo full klaff, smiler Bente Nederberg. Hun har hørt Nina fortelle om seg selv før, men er synlig rørt likevel.

- Det er herlig å høre slike historier. Og heldigvis er det mange det går godt med, sier hun. Og nå er hun altså på jakt etter flere i Oslo som ønsker å lære mer om hva det vil si å være fosterforeldre.

- Vi har ikke noe godt svar på hvorfor det er vanskeligere i Oslo enn i resten av landet. Men vi vet at det er vanskelig i alle de største byene, også internasjonalt. Vi har de siste par årene hatt en liten økning, men vi klarer på langt nær å skaffe så mange familier som vi trenger.

I 2008 plasserte vi 58 barn, bare åtte-ni av dem kom til Oslo-familier. Vi håper kampanjen vi nå er i gang med skal gi en økning. Vi gir opplæring, i form av et forberedelseskurs som varer i tre til fire måneder, forteller hun.

Uforpliktende kurs

De som deltar på kurset kan hele tiden trekke seg, dersom de finner ut at dette likevel ikke er noe for dem. Vi er avhengig av dyp motivasjon for at dette skal fungere for både fosterbarn og fosterforeldre,fortsetter hun.

- Det er viktig å presisere at fosterhjemmene selv kan stille krav. Noen kan ta imot noen typer barn, noen familier er veldig smale i hva de kan ta imot. Mange av våre familier ønsker for eksempel bare små barn. Dem har vi flest familer til. De vi sliter mest med å finne fosterhjem til er søsken, barn med omfattende problematikk og stort omsorgsbehov, og de store barna. Spesielt for Oslo er at vi har en stor andel med minoritetsbakgrunn som trenger nytt hjem, forteller Bente Nederberg.

Hun sier det er spesielt vanskelig å finne familier med innvandrerbakgrunn som ønsker å være fosterhjem.

- Vi jobber stadig for å endre denne situasjonen, Særlig tror vi det er viktig å finne ressurspersoner i disse miljøene som kan gi informasjon, sier hun.

Hva er motivasjonen?

Hva er det som får folk til å ta på seg et så stort ansvar, spør vi. Og får vite at det er mange ulike grunner. Noen er ufrivillig barnløse, noen tenker de har et godt liv med god tid og store ressurser og har plass til en til. Noen har dette nesten som en livsstil og ser det å hjelpe barn til et bedre liv som sin oppgave. Alle har forskjellige begrunnelser. De er like forskjellige som alle barna som trenger et hjem. Heldigvis er det mange mennesker som føler et behov for å hjelpe andre, og som ser at dette er en måte der de kan bety en enorm forskjell .Vi hører også at mange får dekket egne behov gjennom å ta imot et barn. Mange liker rett og slett å være sammen med barn, og ser positivt på utfordringene som følger med. Noen synes erfaringene som følger med er viktige for deres egne barn også, sier Bente Nederberg.

Potensielle fosterforeldre kommer i mange fasonger. De kan være 30 eller 50 år gamle. De kan være enslige eller homofilt samboende.

- Ja, vi plasserer barn hos homofile. Men i praksis er det sjelden. Da er det par med ideelle kvalifikasjoner. Enten ved at de har spesiell kunnskap om barn i forold til yrkesliv, utdanning eller erfaringer som gjør dem spesielt egnet, sier Bente Nederberg .

Økonomi

Noe alle før eller siden er opptatt av er økonomien knyttet til å være fosterforeldre. Å være fosterforeldre er ikke ment å være en jobb. Men i praksis er det veldig ofte slik at man får en type forsterkning som gjør at en skal kunne være hjemme en periode første halvår eller første år. Senere, når alt fungerer godt, er det ikke grunn til at en av foreldrene skal være hjemme. Du kan altså ikke basere familiens økonomiske fremtid på at en skal jobbe hjemme. Men dette varierer i forhold til det enkelte barnet. Noen har så spesielle behov at det er nødvendig med mye tettere oppfølging, sier Bente Nederberg.

Om interessert?

Om du er interessert i å møte Bente Nederberg og de andre i Fosterhjemsetaten er du velkommen til å ringe eller komme på et av informasjonsmøtene der du før et søkeskjema. Søker du får du et uforpliktende hjemmebesøk. Du kan hele tiden ombestemme deg. Den dagen du sier ja til et barn skal du helst være veldig veldig godt forberedt, og klar for oppgaven, sier Bente Nederberg, og smiler bredt til lokalavisens utsendte og til Nina Dietrichs.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere