Gå til sidens hovedinnhold

Østensjø gård og det tveterske mønsterbruk

Østensjø har vært et høvdingsete fra Håkon Håkonssons tid og helt frem til våre dager.

Det er gården som har gitt Østensjøvannet navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet Austansjor eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både "sjø" og "vann" i samme stedsnavn.

De riktig gamle dager

Funn fra steinalderen tyder på at det har vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. Vi kan følge historien tilbake til år 1200 den gang ribbungenes høvding Audun Austansjor hadde gården. I Håkon Håkonssons Saga fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til Øyeren og derfra rodde til Mjøsa, det var i 1222. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.

Kjente eiere

Oslos borgermester, Nils Toller med konen Karen Ludt er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.

Fra 1651 til 1655 drev oberbergheuptmann Kristoffer Mønnechen gården som da var knyttet til Nordre Skøien gård (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring 1712 eide den berømte Anna Colbjørnsdatter gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

Hele gården brant ned i 1755 og i 1761 ble gården delt i søndre og nordre gård.

I den gule drengestue var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

Da Halvor Tveter i 1837 kjøpte Søndre Østensjø, kan en si at Østensjø gård igjen ble et høvdingsete. Både Halvor Tveter og sønnen Haakon var litt av noen bonde- og åndshøvdinger.

Utvider

Da Halvor Tveten kjøpte Søndre Østensjø fikk han med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget han nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser.

Østensjø gård var tidligere delt i Søndre og Nordre Østensjø gård. I april 1868 kjøpte han endelig Nordre Østensjø. Nå var gården Østensjø atter samlet, som den var inntil 1748 (i enkelte kilder står det 1761), da enken Bertel Baatelsdatter delte den mellom to sønner.

Dampmaskin og turnips

Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I 1853 anskaffet han seg en stasjonær dampmaskin som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfòr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips (kålrabi) i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i 1862 fikk han gullmedalje for turnips ved The Royal Horticultural Societys utstilling i London.

Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse på gården.

Utallige verv

Halvor Tveter var selvfølgelig meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forligelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for Østre Akers Kirke, som ble bygget fra 1857, og en komité for Opførelse av Kapell for Østre Aker (nå Nordstrand kirke). Jeg nevner ikke flere av hans utallige verv.

Polskpas og spritfabrikk

Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av Østensjøveien fra Bryn til Lambertseter. "Bygdevittigheten kalte veien for "Polskpasveien" fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, Hans Woxen på Manglerud, O.F. Wold på Skøien, B.A. Knudsen på Hellerud og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille Polskpas, et meget alminnelig spill på den tiden.

Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig foretagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 spesidaler. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

Mor Tveter

Halvor Tveter fant sin brud, Nikoline Holtsmark, på gården Aasen i Lier. Hun var en "røslig" kone, noe stor på sine eldre dager, men rask og rørig og alltid i godt humør. Hun var en dyktig husmor og nøt stor anseelse. Mange unge piker kom i hennes hus for å lære. Det var stor husholdning på Østensjø i de dager. Alle husmenn og arbeidere hadde man i kosten, dertil atskillige ungdommer i huset foruten fremmede. Selskapeligheten var den gang i Aker større enn senere. Den kulminerte i 1860-årene. Nyttårsdag på Østensjø var viden bekjent, da kom ofte, uten innbydelse, opptil 100 fremmede, som alle ble godt mottatt og bevertet for Mor Tveter hadde mat nok på stabburet og et vennlig ord til alle, så gjestene følte seg som hjemme.

Kongelige

10. september 1875 døde Halvor. Bare 17 dager etterpå fikk Østensjø gård et fornemt besøk. Hennes Majestet Dronning Sophie, kronprins Gustaf og tre prinsesser av Waldock hadde tatt veien opp fra Christiania for å avlegge en visitt på gården. De kongelige med stort følge tilbrakte flere formiddagstimer på Østensjø.

Haakon Tveter

Haakon Tveter ble født på Østensjø 2. januar 1848. Han tok reallinjen på Nissens skole, deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på "Ås høiere Landbrugsskole". Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.

Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn

Bare 23 år gammel ble han forvalter på "Ladegaardsøens Hovedgaard", som han drev opp til et mønsterbruk. Det var her han fikk henledet oppmerksomheten på telemarkskuene, på samme tid som han fremholdt smålenskuenes betydning for slettebygdene.

Halvor Tveters voldsomme arbeidsiver og initiativ var gått i arv til sønnen, Haakon. En morsom ting er at melkevognen er Haakon Tveters oppfinnelse under kongsgårdsperioden. Man hadde begynt med å levere nysilt melk til kunder i byen, og den lukkete melkevognen så dagens lys. Da Carl XV fikk se den, besluttet kongen å innføre den på sine eiendommer ved Stockholm. Tveters stolte samling kuer måtte også utføres til Sverige.

Sommeren 1875 overtok Haakon Tveter hele Østensjø etter sin far som døde i september samme år. I noen år forpaktet Haakon også Abildsø gård, fra 1901 var også deler av Ulsrud gård i hans eie. I 10 år mottok også han elever i landbruk.

Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I Akers Sparebanks direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for Akers Sogneselskap, Selskabet for Norges Vel og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også Morgenbladets Landbrugstidende. Han representerte Akershus på Stortinget 1889-1891 og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I skolekommisjonen var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med Kongens Landbrugsmedalje i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leid bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.

Dattersønnen solgte høy

Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, Haakon Smith jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig, men man fortsatte å avle høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han leverte selv oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på Ankertorvet hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holt i hevd.

Mange høylass fra gården gikk til Oslo renholdsverks stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet Cheval i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til Bjerke travbane helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.

Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.

Jeg tillater meg å oppfordre leseren til å ta en tur til Østensjø gård og å fornemme stedets mangslungne historie, en historie som har hatt stor betydning for utviklingen ikke bare i vårt område.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar