*Nettavisen* Nyheter.

Overvintret i isødet

- Det er som å se utover havet, sier Morten Andreas Hansen fra Hovseter. Han er en av syv nordmenn som har tilbragt vinteren på Troll forsknings- stasjon i Antarktis.

Hovseter: Amundsen var der, Scott var der. Stasjonen til sistnevnte står fortsatt i Antarktis. Amundsens har sklidd ut i havet.
Forskningsstasjonen Troll kommer til å bli stående.
- De stasjonene som er bygget på is synker med tiden ned i havet. Troll er tuftet på fast land, forteller Morten Andreas Hansen. Antarktis virker uendelig langt unna der vi sitter i leiligheten på Hovseter. Likevel er det ikke vanskelig å forestille seg den rolige og velbalanserte mannen i isødet.
- Jeg har aldri opplevd et tørrere sted. Jeg tror man må være glad i vær for å bli med på noe som dette, smiler han.

Eventyreren

Eventyret så sin begynnelse en morgen da Hansen leste avisen ved frokostbordet.
- Jeg så at Norsk Polarinstitutt søkte etter et lag som skulle overvintre på forskerstasjonen i anledning ombyggingen fra sommer- til helårstasjon. De skulle ha syv stykker til å bo der fra november 2004 til desember 2005. Meningen var at vi skulle gjøre det siste avslutningsarbeidet på stasjonen før forskerne kom ned. Det var i utgangspunktet "kosmetiske" ting, forteller Hansen som etter å ha søkt fikk ansvaret som stasjonssjef. Etter nesten 40 år i Luftforsvaret skulle pensjonisttilværelsen vise seg å bli mer spennende enn for de fleste andre.
- Det ble til tider litt mer spennende enn vi hadde regnet med. Oppholdet bød på flere utfordringer enn ventet. Mye på grunn av dårlig planlegging, prosjektering og gjennomføring av utbyggingsprosjektet.

Større jobb enn ventet

Fra november 2004 til februar 2005 var det et tyvetall personer på stasjonen, men fra slutten av denne måneden til november samme året levde de syv helt isolert. Teamet besto av stasjonssjefen, en lege og fem håndverkere.
I perioden februar til november var det ikke mulig å komme inn til stasjonen uten helt spesielle tiltak. Og i ni måneder jobbet laget med å ferdigstille stasjonen til forskerne som senere skulle komme.
- Det var mye takket være flaks og gode håndverkere vi kunne bli ut hele perioden, forteller stasjonssjefen.
De "kosmetiske" forbedringene som skulle gjøres, viste seg raskt å være større inngrep.
- Selve bygget vi bodde i holdt ikke den standarden det burde. Det blåste sand og snø inn i huset og gulvet på kontoret holdt noen dager minus 19 grader. Når man på alle måter er avhengig av aggregater for å overleve blir det jo spesielt spennende når de svikter.

Dårlig skodd

For mange vil det nok være vanskelig å forstå hvorfor man frivillig velger å tilbringe så lang tid i Antarktis. Mesteparten av verdens ferskvann er samlet rundt Sydpolen i form av is. Stedet består av is og snø ispedd noen fjelltopper så langt øyet kan se. Dyrelivet er langt fra variert. I tillegg til pingviner ved iskanten, finnes det to fuglearter rundt Troll.
Rovfuglen Sørjo og Snøpetrellen som har som formål å være mat for førstnevnte. I vintermånedene forsvinner alle fuglene.
- Følte du deg alene?

- Nei, ikke akkurat alene, men når vi var ute å kjørte på natta og jeg så meg rundt uten å se noe som brøt horisonten, er det klart jeg følte meg langt fra folk. Det var en helt spesiell følelse.
På spørsmålet om han noen gang under oppholdet var redd, svarer han smilende:
- Noe av det mest skumle var at syv vilt fremmede mennesker skulle utgjøre et team på et isolert sted over lengre tid, uten at det ble sjekket ut hvordan de passet sammen.
Men han retter seg raskt opp i stolen og kremter:
- Vi hadde nok ikke ventet at noen av de største problemene vi skulle møte på var for dårlig fottøy og utstyr.
Stasjonssjefen er ikke bare fornøyd med sitt møte med Norsk Polarinstitutt:
- Flere av oss hadde erfaring fra lange opphold på Jan Mayen og Svalbard. De kunne med hell ha lyttet mer til oss.

Ingen vanlig arbeidsuke

Fra åtte til fire fem dager i uken var de syv engasjert til å jobbe med stasjonen. Når du befinner deg i Antarktis er det imidlertid ikke noe sted å dra etter endt arbeidsdag.
- Det er faktisk utrolig hvor fort dagene gikk. Det var fullt kjør hele tiden og plutselig var det fredag igjen. Slik gikk ukene. Brakkesyke var ikke noe problem. Vi hadde alle en del private hobbyprosjekter.
Med jobben som stasjonssjef fulgte den naturlige konsekvensen at han aldri helt sluttet å være på jobb.
- Jeg hadde et visst ansvar for de andre også. Når vi hadde fri kunne jo folk gjøre det de ville og det var det jeg var engstelig for. Vi hørte jo om andre team som mistet personell. Ulykker kunne skje.
Laget kom unna uten de store uhellene. En mann brakk armen og andre forstuet ankel og skulder på grunn av glatte sko, men ellers kunne de syv returnere etter overvintringen med alle lemmene i behold.
- Ville du gjort det igjen?

- Jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, men jeg ville ikke gjort det en gang til. Jeg leser jo fortsatt avisen om morgenen, så det kan jo hende det dukker opp noe, smiler stasjonssjefen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag