RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

P. Chr. Asbjørnsen var sterkt knyttet til vår bydel både som ungdom og som eldre

Det er Asbjørnsenår i år fordi det er 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født.

Her vil jeg gjengi begynnelsen av eventyret om Ekebergkongen, den er slik:

I min barndom var det blitt en sedvane for meg og noen kamerater å dra ut til Ekeberg om søndagseftermiddagene. Hele den lange uken gledet vi oss til denne eftermiddagen vi skulle tilbringe i det fri, til de duftende heggekvister vi skulle bryte, de siljefløytene vi skulle vri, de funklende bergkrystaller vi skulle finne, og de søte jordbærene vi skulle sanke. Da vi ble eldre, lot vi vel siljen og heggen stå i fred; men av og til dro vi ut, og på Ekeberggårdens marker kunne jakten gå muntert efter apollosommerfuglen med sine skjønne vinger, eller vi tumlet oss lystig med insekthåven i den øde egn omkring den falleferdige varden for å fange den ridderlige machaon, som ved sin lette flukt mere enn en gang satte vår tålmodighet sterkt på prøve.

Det som især gjorde disse egnene så tiltrekkende for meg, var imidlertid hverken den duftende hegg eller den melankolske siljefløyte, hverken den purpurflekkede apollo eller den svovelgule machaon, men den romantiske hemmelighetsfullhet som gjennom de første barndomserindringer demret mot meg fra disse steder, ønsket om å oppleve noe eventyrlig, tanken om all den herlighet som gjemte seg inne i berget, og om de mystiske vesener som efter sagnet fantes i bergets dyp.

Sagnene om Ekebergkongen, de underjordiske og deres bergslott har mere og mere forstummet, men et og annet av det jeg hørte i min barndom, lever ennu i min erindring, og det har jeg her søkt å oppfriske.

For en halvhundre år tilbake i tiden var Ekeberg ikke så ryddet og bebodd som nu; det var overgrodd med skog og kratt, og fra byen så man ikke andre menneskeboliger der enn Ekeberggårdens gamle hus oppe på høyden, og en liten rød hytte nede i bakken på den venstre side av veien, hvor den svinger oppover til høyre mot Ekeberggården. Den kaltes Svingen. På dette stedet ser man nu en staseligere bygning, hvor det er sommerdans og forfriskningslokale for de spaserlystne «unge herskaper», som i de første sommernetter drar ut «for å høre gjøken».

Her i Svingen i den lille røde hytten bodde i den gamle tid jeg taler om, en fattig kurvkone, som kummerlig nok slo seg igjennom i verden. En gang hun hadde vært borte for å hente en vending vann, satt der en stor tykk padde i stien for henne. Og så fortsetter eventyret.

I eventyret «På høiden av Alexandria» legger Asbjørnsen en del sagn om Ekeberkongen i munnen på en av matrosene om bord og supplerer derved sin samling av sagn om Ekebergkongen.

Det er da ikke vanskelig å fornemme at Asbjørnsen var ekte Ekebergfan.

Forholdet til Mathilde eller egentlig Anna Andersson kalt Jomfru Andersson

Asbjørnsen og Jomfru Andersson var godt kjente gjennom 40 år og samboere i 23 år. Mannen i hennes liv var utvilsomt Peter Chr. Asbjørnsen. Han var hennes elsker i ungdommen og varme venn til hans siste dag.

Det var i 1872 at Jomfru Andersson kjøpte halvparten av Vestre Sæter gård, kalt Gressæter og i 1876-77 bygget hun det nåværende hus i Sæterveien 2B. Selv om både Asbjørnsen og Jomfruen beholdt rom i pensjonatet i Rosenkransgaten, bodde nok Jomfruen på Sæter for å drive gåren og Asbjørnsen var sikkert også her i lange tider.

Asbjørnsen ferdes i kretsen rundt Jomfruen på Nordstrand som en av de nærmeste og Sofie som var Jomfruens pleiedatter, ble hans øyesten og var også som hans pleiedatter.

På Gresseter satt Asbjørnsen i sin godstol, polstret og trukket med rød plysj. Hans store ferdakister og en stor og prektig vadsekk samt et stort krydderskap. Dette med å lage maten sin selv og for andre må ha vært en syssel som Asbjørnsen drev meget med under sine opphold på Gressæter.

Vi kan vel ikke trekke det så langt at vi kan si at Asbjørnsen var en Nordstrandsmann, men han har nå hatt en nær tilknytning til vårt distrikt.

Det var for øvrig Jomfru Andersson som solgte tomten til Birgitte Hammer som bygde pensjonat der blant andre Knut Hamsun og Edvard Munch var blant gjestene.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere