RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I de travle gangene på Akademiet sitter Sosiar Mahmoud (18) og forteller om livet sitt.
I de travle gangene på Akademiet sitter Sosiar Mahmoud (18) og forteller om livet sitt. Foto: Foto: Guro Steine Røysi

På flukt som seksåring

– Da de andre barna i Norge var i barnehage gjemte jeg meg i en lastebil på vei til Hellas, sier Sosiar Mahmoud (18).

ØKERN: Sosiar Mahmoud har en litt annerledes historie enn de fleste. Da hun var seks år gammel flyktet hun, broren og moren fra Irak til Norge.

Hun er en 18 år gammel jente som er bosatt på Økern i Oslo. Hun går i andre videregående på Akademiet. Det er mandag ettermiddag og det ringer ut til friminutt.

Mahmoud står utenfor klasserommet sitt. Hun har mørkt hår oppsatt i en hestehale. En grønn topp med militærmønster og jeans.

Vokst opp uten en far

Mahmoud vokste opp i en liten landsby i Irak. Faren døde da hun var tre år. Hans død kom av at han måtte beskytte landsbyen.

– Jeg kan bli litt sjalu når jeg ser vennene mine med fedrene deres. Det får meg til å tenkte på pappa, og ønske at han var her med oss i dag.

Sosiar Mahmoud kom til Norge fra Irak i 2003. På grunn av krigen i landet var det ikke lenger trygt for familien hennes, som var kurdere, å bli værende. Mahmoud, broren og moren flyktet derfor til Norge.

– Gjennom hele denne prosessen skjønte ikke jeg og broren min så veldig mye. Vi ble fortalt at vi bare skulle på en tur, men at vi snart skulle komme hjem igjen. Etter hvert som vi kom til flere land skjønte vi mindre og mindre. Vi ble møtt med et nytt språk og en ny kultur for hver gang. Det var heller ikke bare å ta et fly eller en båt så var du i et nytt land, sier Mahmoud.

LES OGSÅ: Da broren døde startet problemene for «Sofie»

Takknemlig

– Det er en episode som rører meg nå når jeg har tenkt over det i ettertid, sier Mahmoud. Hun forteller om den gangen det var vinter og de måtte sitte i en skog og vente før de kunne ta en båt videre til Tyrkia.

– Mamma hadde på seg en stor kåpe som hun ga til meg og broren min for at vi skulle holde oss varme, selv om hun selv ble sittende og fryse. Når jeg ser tilbake på dette nå som jeg har blitt eldre er jeg veldig takknemlig, sier Mahmoud.

LES OGSÅ: «Ida» ble mobbet ut av skolen

Kulturforskjell

Etter en lang tur på flukt kom Mahmoud og familien tilslutt til Norge. Som et barn var det vanskelig for Mahmoud og hennes bror å tilpasse seg kulturen og språket. Mahmoud forteller at det var veldig uvant med all friheten.

– Da vi kom til Norge skjønte jeg ingenting. Jeg var vant til å gjemme meg, og holde mine meninger og min identitet for meg selv. Når vi kom til Norge kunne vi si det vi ville, og vise frem hvem vi var. Det var veldig uvant, sier Mahmoud.

LES OGSÅ: Drømmen om å være «Frøken Perfekt»

Oppholdstillatelse

Når man kommer til et land får man ikke vite hvor lenge man kan bli værende. Hvis krigen i ditt eget land er over kan man bli sendt tilbake. Men i 2012 fikk Mahmoud og familien oppholdstillatelse.

– I begynnelsen tenkte jeg at det ikke var vits å tilpasse seg den norske kultur og lære seg det norske språket når det var en så stor sjanse for at vi kunne bli sendt tilbake. Men skjønte til slutt at jeg måtte det. Og endelig i 2012 fikk vi oppholdstillatelse fordi det fortsatt var krig i hjemlandet vårt, sier Mahmoud.

Til tross for at Mahmoud, hennes mor og bror var i trygge Norge følte de seg aldri helt trygge.

– Vi så alltid på nyhetene og holdte oss oppdatert på situasjonen i hjemlandet. Vi har fortsatt familien vår der, så det var veldig trist å vite at de fortsatt var der blant all den uroen, sier Mahmoud.

LES OGSÅ: Stadig flere jenter har dårlig selvbilde

Takknemlig

Mahmoud forteller om hvor takknemlig hun er. Det er ikke alle i hennes hjemland som får muligheten til å flykte. Det er heller ikke alle som klarer å komme seg trygt frem til et annet land.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sosiar Mahmoud (18)

(Foto: Guro Steine Røysi)

– Jeg er glad fordi jeg fikk sjanse til å flykte. Jeg er heldig, fordi det er barn som ble igjen, ble drept, og ikke kom så langt som oss. Det er mange som flyktet med oss som døde på grunn av feil som oppsto på veien. Jeg er også veldig glad for at jeg ikke må gå igjennom det samme om jeg får barn. Jeg tror ikke jeg hadde klart å være like sterk som det min mor var, sier Mahmoud.

Det lykkeligste øyeblikket til Mahmoud var da hun fikk se igjen resten av familien i hjemlandet. I 2007 fikk de dra tilbake til Iran for å bli gjenforent med resten av familien. 

– Vi møtte dem på et lite hotell. Da jeg fikk se dem igjen dro jeg rett bort og klemte alle sammen. Jeg vil si det var et ganske lykkelig øyeblikk i livet mitt. Selv om vi måtte reise fra dem igjen var det godt å se dem, sier Mahmoud.

Forbilde

Når Mahmoud får spørsmålet om hvem hennes forbilde er svarer hun raskt og bestemt med et smil om munnen.

– Moren min. Det er fordi alt det hun har gjort for meg. Når jeg er sur tenker jeg på hva hun har gått igjennom for meg. Hun ofret alt hun hadde i sitt eget land for oss. Hun tenker ikke på at alt hun har hatt er borte, hun tenker bare på alt det vi skal få. Som utdanning familie. Hun er en av de tapreste personene. Hun er som en helt for meg, sier Mahmoud.

Fritiden

I fritiden fokuserer Mahmoud på trening, venner og skole. Men hun er også opptatt av politikk.

– Jeg er veldig engasjer i politikk, samtidig som jeg bryr meg om hva som skjer i hjemlandet. Jeg følger med på hva som skjer der, og hva som er nytt. Jeg henger også mye med venner og familie, sier Mahmoud.

LES OGSÅ: Søkte 60 jobber. Fikk bare avslag

– I fremtiden vil jeg hjelpe andre mennesker

Fremtiden har ikke Mahmoud bestemt seg for enda. Men en ting hun er sikker på er at hun vil hjelpe andre.

– Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal utdanne meg til. Men det har noe med at jeg hjelper folk i forskjellige land, spesielt i Midtøsten. Jeg kan hjelpe andre barn i min situasjon. Det er fortsatt krig der, og det er mange som er redde så jeg vil hjelpe mennesker. Og til tross for alt jeg og familien har måtte gått igjennom har vi fått en lykkelig slutt, sier en smilende Mahmoud.

Les mer fra dittOslos ungdomsredaksjon her!
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere