RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

På reisefot i Groruddalen

Hvor langt må man av sted for å kunne kalle det en reise? Holder det med en tur gjennom Groruddalen med t-banen? Det mener forfatter Øyvind Holen.

Lindeberg: - Det finnes reisebøker om alle slags fjerne kontinenter. Spennende byer og alt det der. Men hvor godt kjenner vi egentlig vårt eget nærmiljø, undrer Holen. Til høsten kommer han med reisebok om strekningen, en bok der han også vil fortelle om dalens nyere historie.

Mangfoldige Groruddalen

Vi sitter på puben Petit Lindeberg med en Farris. Et steinkast fra stedet Holen har vokst opp. Vi skal snakke om en reisebok som tar for seg dalen de fleste nordmenn har hørt om, mange har kjørt gjennom og hvor tusenvis av dem har bodd. Enda flere er de som har meninger om den.
- Det er sagt så mye om Groruddalen. Stort sett virker det som om folk har inntrykk av at alle som bor her er helt like. Vi er opptatt av de samme tingene- altså ikke kultur som i klassisk musikk og teater eller kino for den saks skyld- men kjøpesentre og slike ting. Man får til tider inntrykk av at i Groruddalen, der bor alle i tilfeldig plasserte boligblokker ved siden av en diger fabrikkpipe. Det eksisterer utrolig mange fordommer mot denne dalen, mener Holen. Urettferdig, for Groruddalen er like mangfoldig som alle andre steder, synes han.
- Innbyggerne i Groruddalen er jo selvsagt veldig forskjellige. Her ligger enorme blokkområder side om side med villastrøk og grøntområder som igjen grenser mot digre industrifelt. Om du bosetter deg ved Alnabru kan du på en riktig dårlig dag nesten forvente deg luftkvalitet som kan minne om Mexico city. Så har du Lindeberg- ikke langt unna- hvor motorveien bare så vidt kan høres i det fjerne. Eller Tveita, som sannsynligvis har en større fellesskapsfølelse med gamle Østensjøbyen enn de har med for eksempel Stovner i den andre enden av dalen. Poenget er at Groruddalen er så mye mer enn et forurenset fabrikk- og boligområde, sier Holen.
- Dette skal du bevise sett gjennom vinduet fra t-banen?
- Dette er en reisebok, og t-banen er fremkomstmiddelet. Jeg tar for meg stasjon etter stasjon gjennom hele linja.
- Hvorfor skal folk gidde å lese en bok om Groruddalen i moderne tid?
- Det er skrevet mye om Groruddalen slik det var før. Hvor de forskjellige navnene stammer fra og hvem som flyttet inn i de nye drabantbyene den gang blokkene var nye. Det var faktisk på en reise i Kina jeg kom på ideen om å skrive bok om min generasjon i Groruddalen. Jeg møtte en mongolsk kvinne som lurte på hvordan det var å leve i Norge. Landet med midnattsol, fjell og fiske. Det var da jeg kom på hvor lite jeg egentlig kan om mitt eget land. Jeg bestemte meg for å gå helt lokalt, og finne ut mer om stedet jeg vokste opp. Hva er det som er spesielt med Groruddalen?. Litt av det tror jeg man kan få svar på hvis man leser boka mi.

En liten by?

- Hvordan reagerer folk når du presenterer den kommende bokas innhold?
- I utgangspunktet synes nok mange det høres litt smalt ut, men der tror jeg faktisk de må tro om igjen. Innbyggertallet i Groruddalen kan sammenliknes med en stor norsk by, Ødet er flere innbyggere her enn i Stavanger. Jeg tror boka kan være en interessant og til tider litt morsom innføring i hva som skjer og hva som har skjedd i Groruddalen de siste tiårene, sier han om høstens kommende utgivelse. Vi går ned på t-baneperrongen på Lindeberg senter. Rapperen "Cast" lunter forbi oss. Veggene er dekorert med det en fordomsfull passasjer kunne funnet på å kalle grå og kjedelig kunst. Mange reisende venter tålmodig på linje 2, som er et av Groruddalens mest populære, men samtidig mest utskjelte fremkomstmiddel.
- Det der med at folk klager over kollektivtilbudet skjønner jeg ikke. Man kommer seg jo til sentrum på et kvarter, og i dalen går det noe slikt som tyve forskjellige busslinjer. Da bør man tåle noen forsinkelser, sier Holen, og ser gjenkjennende mot t-banen som ruller inn på stasjonen. Vognene som har ført Groruddølen fra stasjon til stasjon så han har kunnet studere Groruddalen med lupe de siste månedene.
- En fordel med å skrive reisebok fra sitt eget nabolag er de lave reisekostnadene. To månedskort kan man liksom ikke klage på, avslutter han, før han beveger seg opp i luften og ut på plassen ved Lindeberg senter igjen. Om noen måneder kan du lese resultatet av Øyvind Holens dager på en t- banevogn. Alt pakket inn mellom to permer fra Cappelen forlag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere