Party, pils og pudding

Området rundt gata Istiklal er et populært utelivsområde – bokstavelig talt. Ofte sitter det flere folk utendørs enn inne i barene.

Området rundt gata Istiklal er et populært utelivsområde – bokstavelig talt. Ofte sitter det flere folk utendørs enn inne i barene. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Istiklal rommer alt fra tyrkisk pepper-heftig partykultur til dessertpuddinger med kyllingbiter.

Klikk på bildet for å forstørre.

Konditoriet Saray har servert pudding siden 1935, og dessertpudding med biter av kyllingbryst er fremdeles like populært Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

Denne baren kjører gamle filmer på veggen utenfor, men bare for syns skyld da filmene vises uten lyd. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

Fra homsebaren Sugarclub har du god utsikt mot de mer tradisjonelle kjønnsstereotypiene ute på gateplan. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

Kastanjene blir ristet i en bod bygget i samme stil som gatas trikk. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

Den gamle trikken som har rute opp og ned de tre kilometerne gata Istiklal utgjør, fungerer både som landemerke, turistattraksjon og «gratis» transport. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

På dette spisestedet foregår baksten midt i solsteiken i vinduet. Bedre garanti for ferskt brød kan du vanskelig få. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

Klikk på bildet for å forstørre.

Selve gata Istiklal fremstår som moderne og nyrenovert. Stikker du hodet inn i en av bakgårdene, får du øye på en helt annen verden. Foto: Foto: Carl Martin Nordby

– Excuse me, unnskylder den ene passasjeren etter den andre seg idet de tar tak i rekkverket foran meg, og hopper opp på den åpne plattformen mellom trikkevognene.

Det kan se ut som de eneste som betaler for offentlig transport i denne gata, er de med hatt, stokk eller turistkart. Kanskje ikke så rart, trikken fra 1800-tallet går i god gammel snikpassasjervennlig fart på sin knapt to kilometer lange rute.

Men trikken har ikke alltid vært like populær. På 1960-tallet ble den fjernet fra rutetabellen, og erstattet med buss. Før den på nytt ble restaurert og satt i drift på 1990-tallet.

Trikkens skjebne er et godt bilde på gata Istiklals vei gjennom storhet, forfall og nyrenovering.

Byfornying

Under det osmanske riket hadde gata navnet Cadde-i Kebir, på engelsk Grand Avenue, og var hjemsted for mange av de mest eksklusive butikkene, restaurantene og kafeene i Istanbul, i tillegg til en rekke europeiske ambassader.

Da Tyrkia ble selvstendig republikk i 1923, ble det feiret med å omdøpe gata til Istiklal, som betyr uavhengighet.

Men for området var uavhengigheten starten på forfallet. Hovedstaden og en rekke viktige funksjoner ble flyttet til Ankara, og på grunn av mye innvandring til området, hadde gata noen tiår senere gått fra et eksklusivt til et mer rufsete rykte.

Byen beste uteliv

Takket være et omfattende renoveringsprosjekt er gata de siste årene igjen blitt populær, både hos turister og lokale.

– Dette er definitivt byens beste utelivsområde. Jeg skulle tippe det store skiftet skjedde for rundt fire år siden, plutselig skulle alle i Istanbul hit for å feste, forteller Umut Surel, som jobber på homsebaren Sugarclub.

At Istiklal er blitt en gate for sin tid vises på mange måter. For eksempel ved det regnbuefargede flagget som peker vei inn mot homsebaren.

– Da vi åpnet for åtte år siden og hang opp flagget ute på gata, mente folk vi var gale, at det var å be om bråk. Men det har gått helt fint – bortsett fra at flagget er blitt stjålet en rekke ganger, forteller Surel. Og tipser om sin utelivsfavoritt: Lokal.

– Lokal er en hip klubb fylt av designere, modeller og fotografer over hele tre etasjer, med ulik musikk i de forskjellige etasjene, reklamerer han.

Gamle klassikere

De som synes at alt var bedre før, trenger slett ikke drive modellspotting på områdets mest trendy klubber. I stedet kan du for eksempel spise pudding på konditoriet Saray, laget på samme oppskrift som ved åpningen i 1935.

Saray var et populært treffsted for en sytti års tid siden, og er fremdeles så populært at de ansatte løper seg svette med vaniljepudding, sjokoladepudding, rispudding, sitronpudding og ikke minst spesialiteten pudding med finhakket kyllingbryst.

Også andre butikker reklamerer med å ha klart seg gjennom tidens tann. På butikkfasaden henger skilt som tydelig viser at stedet ble etablert i 1917, 1924 eller 1926.

Holder stand mot kjedene

Kanskje er det meste imponerende ikke at butikkene overlevde gatas nedgangstider, men at de fortsatt holder stand mot internasjonale kjedekonsepter.

Folk trasker gatelangs med sin pappkruslatte fra Starbucks, og de fleste av butikkene er de samme som du finner i hvilken som helst annen storby.

Vestlige kjedebutikker er ikke snauere enn at de tar æren for områdets renessanse. «Camper started the progress in Beyoglu» står det skrevet på veggen inne i butikklokalet til den spanske skokjeden.

Sidesprang

I de mange sidegatene finnes en god miks av lokal design, antikviteter og markedsjuggel.

– For noen år siden var det ingen vintagebutikker i Istanbul. Nå er det kanskje et titalls spredt over hele byen, sier Fatih Uma som står bak kassen på Bin Bavul, eller som de turistvennlig har oversatt: 1000 Luggage.

Vintagebutikken er plassert i kjelleren til hostellet med samme navn, og lukten er deretter.

Orker du å brøyte deg gjennom kjellerlukt og hauger med klær, solbriller, postere, fjernsynsapparater og kofferter, kan du finne en rekke skatter på kistebunnen. Butikken har særlig satset på gamle uniformer og kostymer.

– Turister er veldig glad i gamle ting. De vil vel komme hjem med noe unikt, tror Uma.

Hvem vet, kanskje kan du komme hjem med et antrekk fra Istiklals storhetstid under det osmanske riket?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.