RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Påskesola er som rødvin


HUDLEGENS RÅD: Sola er både snill og farlig – husk på det i påsken! Det er hilsenen til solhungrige nordmenn fra hudlege Per Helsing.
HUDLEGENS RÅD: Sola er både snill og farlig – husk på det i påsken! Det er hilsenen til solhungrige nordmenn fra hudlege Per Helsing. Foto: Foto: Ram Gupta
– Som med rødvin er det med påskesola. Sunt med måte, farlig med for mye, sier hudlege Per Helsing.

OSLO: Påskesola er både snill og farlig.

– Som med rødvin gjelder det å dosere sola riktig og bruke hodet. Hovedsaken er å ikke bli forbrent, formaner hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.

Han gir følgende råd til alle som skal til fjells i påsken:

  • Sol deg sakte, unngå sjokksoling!
  • Bruk solkrem hvis det er mye sol, minst faktor 15. Gjerne faktor 30. Hvis det er mye skyer er det ikke så mye å bekymre seg for, men et tynt skydekke slipper solen gjennom.
  • Pass på å smøre barn som ikke kan smøre seg selv.
  • Følg med på værmeldingen, der finner du også UV-varsel.

I påskefjellet er det ansikt og hender det er snakk om å beskytte. Annerledes er det om sommeren, i følge hudlegen, når hele kroppen blir eksponert. Viktigst å huske på er at mesteparten av de strålene vi trenger beskyttelse mot, UV-strålene, kommer midt på dagen.

Det er da det er aller viktigst å smøre seg skikkelig.

LES OM PÅSKEVÆRET HER: Stigende temperaturer i påsken

Rett solfaktor

Hva som er rett faktor er ikke helt opplagt:

– Problemet er at vi smører for tynt på. Kanskje halvparten eller en fjerdedel så mye som produsentene gjør når de fastsetter solfaktoren i laboratorietester. Dermed får kremen tilsvarende mindre effekt. En krem som er oppgitt med faktor 15 får kanskje bare faktor 4 når du har den på deg, sier Per Helsing.

Han foreslår at folk prøver seg frem til hvilken kremtype som passer for den enkelte. Noen foretrekker fete kremer, andre gjør ikke det. Heldigvis er det ingen fare at norske forbrukere skal bli lurt av produsenter som lyver om solfaktor.

– Alle kremer som selges i Norge kontrolleres av Mattilsynet for at de oppfyller retningslinjer fra EU. Du trenger derfor ikke å kjøpe dyre merker for å være trygg på solfaktoren. Det er dessuten helt trygt å kjøpe på apoteket, i følge legen.

Hva med solkremen fra i fjor?

– Ingen fare med den heller. Solkrem tåler godt varme og temperatursvingninger. Derimot tåler den luft dårlig. Hvis kremen har stått uten kork på tuben, da bør du kaste den.

Snille og farlige stråler

Det er faren for hudkreft som gjør at uforsiktig soling skal unngås. Forklaringen ligger i solas usynlige UV-stråler. Vi deler UV-strålene inn i to typer, type A og B.

Det er B-strålene som kan være farlige, og det er disse solkremen er ment å beskytte oss mot. Det er de samme strålene som fantes i høyfjellssolene som folk hadde hjemme før i tiden.

– B-strålene er mer eller mindre borte om vinteren når sola står lavt på himmelen. Men rundt påsketider kommer sola høyere, og da dukker B-strålene opp, forklarer legen.

– I påskefjellet får vi i tillegg refleksjon fra snøen som forsterker effekten. Høyden over havet har også litt å si, siden B-strålene når dårligere frem i lavlandet enn i høyden.

I følge legen skiller A-strålene seg ut ved at de når frem hele året, så lenge sola skinner. Dette er de snillere strålene. De fremkaller sannsynligvis i mindre grad kreft, men i motsetning til B-strålene, trenger disse dypt ned i huden. Og dypt under huden ligger hudens egen strikk, elastikken. Strekkevnen svekkes av for mye A-stråler, og vi får rynker.

– B er altså viktigst hva angår kreft, mens A i tillegg gir rynker, oppsummerer Per Helsing.

Snill og farlig kreft

Hvordan kan jeg vite om jeg har fått hudkreft?

– Vi skiller mellom to typer hudkreft, ikke-melanom hudkreft og melanom eller føflekk-kreft. Den første er en snill form for hudkreft. Du dør ikke av den, og den sprer seg ikke. Men den kan gjøre mye ugagn likevel. Det finnes forskjellige varianter av denne formen for hudkreft, men felles for dem er tegn som rød forandring, sår eller skorper i huden.

– Føflekk-kreft utsetter vi oss mest for om sommeren, eller på turer til Syden, når strålingen er sterk og større områder av huden eksponeres. Faren er størst hvis vi forbrenner oss i sola. Tegn å se etter er om en føflekk endrer størrelse eller farge. En enkel metode å bruke er Regelen om den stygge andungen. Hvis en føflekk skiller seg ut fra de andre, da bør du undersøke nærmere.

Vil ikke svartmale

Hva med mørkhudede, må de passe seg like mye for sola som lyse nordmenn?

– Vi tror at mørkhudede er mer utsatt for mangel på D-vitamin enn folk med lys hud. Til gjengjeld trenger de ikke bekymre seg så mye med solkrem. De må heller passe på å få nok sol. Det henger sammen med at mørk hud filtrerer bort mye av solstrålene. Sola trenger ikke inn i huden slik at den får produsert D-vitamin.

Helsing vil ikke svartmale sola. På det sterkeste understreker han at sol er veldig bra for helsa:

– Sola gir velvære og varme. Den er også vår klart viktigste kilde til D-vitamin. Trantilskudd er for ingenting å regne i forhold til hva du får med bare 10-15 minutter sol på ansikt og hender om sommeren. Det er mye helse i å være ute! Og kanskje bevege seg litt i tillegg?
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere