Prinsdalens hockeyeventyr

Espen Henrik Larsen (28) og kompisene ble i 1995 lei løkke-hockey og dannet et lag. I år spiller han, som den siste av gamlegutta, med Prinsdalen i 2. divisjon.

Lørenhallen: Det var en gang noen hockeygutter som herja på isflekker rundt i nabolaget på Prinsdal. Men ikke hadde de noe lag og ikke hadde de ishall. Etter langt om lenge og lenger enn langt bestemte de i 1995 å melde på et lag i den nederste divisjonen. Prinsdalen Ishockeyklubb ble født, uten noe særlig oppstandelse.

Jeg tror ikke det er noen på Prinsdal som vet om oss egentlig, smiler Espen Henrik Larsen. Han har vært med siden fødselen, og er den eneste av gamlegutta som fortsatt spiller.

Og det merkes! smeller det fra Prinsdal-gutten. Han sikter til egne ferdigheter i forhold til nyervervelsene som har kommet med etter hvert som laget har klatret oppover seriesystemet. Kallenavnet "Bambi" er vel ikke helt tilfeldig.

Tidligere toppspillere

Først og fremst etter at lagleder og primus motor Cato Kvernes tok over laget i 1998 begynte det å skje saker. Nå har Prinsdalen har spillere med erfaring fra både norsk og svensk eliteserie og norsk 1. divisjon.

Når A-laget til Ski klappet sammen fikk vi to fulle femmere derfra, ellers har det vært mye sånn kompisen til, forteller Kvernes. Årets kaptein er ingen ringere enn Kim Cesay (24). Han er kjent fra A-laget til VIF, MS og Furuset, og var Norges første afrikanske eliteseriespiller. Han hadde egentlig lagt skøytene på hylla.

Jeg sluttet å spille fordi det tok for mye tid. Men hockey har alltid vært utrolig moro. Nå er det perfekt. Gutteprat i garderoben, en trening og kamp. Jeg får tid til familie og venner, sier han.

Når en ung spiller får beskjed om at han ikke får plass i A-lags-stallen etter å ha brukt 15-16 år av livet for klubben, er det tungt. I stedet for å slutte, er Prinsdalen et alternativ, sier Kvernes.

Pondus-bøffler

Selv om ikke Prinsdalens befolkning ikke kjenner laget, har de gjort seg bemerket i hockeyverdenen. Da laget startet i 4. divisjon braka de sammen mot pondus-bøfflene fra Tjernet, en kompisgjeng fra Romsås og VIF Klanen. Oppgjørene mot Tjernet var legendariske. Det var vel de eneste kampene så langt nede som hadde publikum. 12 mann som sloss samtidig. Det gikk ut over kropp og sjel, mimrer Kvernes og ler. Laget anno 2006-2007 har litt mer fart på skøytene.

Det har gått fort oppover. Vi rykket opp i debutsesongen i 3. divisjon, etter å ha slått Oppsal i kvalik, og i år spiller vi altså i 2. divisjon, sier Kvernes.

Savner istid

Etter en litt ruskete seriestart, har Prinsdalen tatt tre strake.

Vi lider under lite istid. Det finnes ingen hall i vårt område, og nå trener og spiller vi i Lørenhallen. Men en istrening i uka er litt lite. Dessuten kommer vi seint på is i forhold til de andre lagene, sier Kvernes. Han mener Prinsdalen kan kjempe i toppen av divisjonen i år, men at klubben ikke er i nærheten, økonomisk sett, til å rykke opp, dersom muligheten byr seg.

Sånn det ser ut nå er vi akkurat der vi passer til å være, sier han og trekker på skuldrene. Dersom eventyret om Prinsdal skal fortsette må de nok få sin egen ishall.

Det er snakk om å bygge en hall på Klemetsrud innen noen år, så da får vi se, avslutter Cato Kvernes, mens gutta som har bomma på straffe tusler i garderoben i Lørenhallen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.