*Nettavisen* Nyheter.

Pulserer etter krigens sår

Torget i den gamle, tyrkiskinfluerte delen av Sarajevo. Foto: Alle foto: Adam Haglund

Sarajevo har reist seg fra ruinene og bobler av kreativitet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Utsikt over Sarajevo fra høydedragene rett øst for bykjernen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Utsikt over Sarajevo og en muslimsk gravplass rett øst for bykjernen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mor og sønn på handletur i de hyggelige basarkvartalene, Bascarsija.

Klikk på bildet for å forstørre.

Trikken passer ved gaten Marsala Tita (Marskalk Tito), under krigen kjent som Sniper's Alley.

Klikk på bildet for å forstørre.

På Tito Bar ved universitetet er veggene fulle av portretter og sitater av Tito.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skiltene står foran Gradska Vijecnica, rådhuset som også var nasjonalbibliotek.

De smale smugene slingrer seg bratt oppover fjellsiden. Iblant må vi stoppe for å få igjen pusten. Hver gang vi svinger rundt et hjørne, er vi sikre på at toppen skal åpenbare seg. Gang på gang blir vi skuffet. Et nytt smug, en ny oppoverbakke, et nytt gatehjørne.

Panoramautsikt

Men plutselig får vi lønn for strevet, idet et makeløst panorama brer seg ut under oss. De blygrå regnskyene glir langsomt til side, og kveldens rødlige solnedgangslys siler ned over Sarajevo.

Til venstre gjør den blanke Miljacka-floden en liten sving, og skjærer deretter et jevnt snitt gjennom byen som forsvinner i horisonten – innsvøpt i røyken fra et tusentall vedovner.

Opp av ruinene

Fra byen høres først bare et fjernt trafikksus. Deretter, når vi begir oss nedover igjen, skramlingen fra en trikk som runder hjørnet ved biblioteket. Bak oss kommer noen gutter løpende med en fotball. De stiller opp to mål mellom restene av det som en gang var bolighus.

Scenen er innbegrepet av et land som har reist seg fra ruinene for å gå videre – et klisjéfylt bilde, men samtidig veldig sant.

Sarajevos brutale historie er hele tiden nærværende, og holdes levende av den eldre generasjonen. De forteller stadig om de fire årene på begynnelsen av 1990-tallet – da byen var beleiret og granatilden veltet inn fra de omkringliggende fjellene.

Vil ikke snakke krig

Den unge befolkningen er ikke så interessert i å snakke om krigen. Mange av dem var ikke engang født da Bosnia-Hercegovina ble en selvstendig stat for 20 år siden.

– Når folk tenker på Sarajevo, så tenker de på vold og krig. Det er kanskje ikke så rart, men vi som bor her, er ganske lei av det, sier Zlatan Cimic.

Han er halvt bosnisk muslim, halvt bosnisk serber. Faren hans døde i en bilulykke før krigen, og sammen med moren flyktet han fra Sarajevo i siste øyeblikk før beleiringen. Han forteller at det aldri var noe alternativ ikke å vende tilbake.

– Sarajevo er hjembyen min, det er her jeg vil bo, sier Zlatan, som for øvrig heller vil prate om sport. Og uteliv. Før vi skilles, tipser han oss om å besøke ølhallen Pivica, hans favorittutested.

Bobler av kreativitet

Morgenen etter blir vi med på en byvandring gjennom sentrale Sarajevo. Den markedsføres som gratis hos turistbyrået, men i praksis forventes det at man gir en slant til den unge studenten som guider oss.

Han tar oss med til plassen der Gavrilo Principe i 1914 skjøt og drepte den østerrikske kronprinsen Franz Ferdinand – hendelsen som ifølge en noe forenklet historieskrivning tente gnisten til første verdenskrig.

Han viser oss også det vakre biblioteket som ble rasert under granatangrepene på 1990-tallet, og forteller om krypskytterne som lå på takene. Omtrent der avbryter vi, og spør om han kan fortelle litt om dagens Sarajevo i stedet.

Guiden ser nesten lettet ut. Visst kan man forstå at turistmyndighetene selger Sarajevo gjennom krigsfortellingene, men mange – inkludert vår unge guide – skulle gjerne sett et litt annet fokus.

Levende by

Skraper man litt på utsiden, viser det seg at Sarajevo bobler av kraft og kreativitet. Den årlige filmfestivalen i juli er en internasjonal begivenhet med en blanding av kommersielle premierer og smalere kunstfilm. Musikkscenen er også vital, med årlige festivaler for så vel elektronika som jazz.

Nattelivet er berømt, med mange gode barer, kafeer og dansesteder. Selv om Bosnia hovedsakelig er muslimsk, blir det servert alkohol de fleste steder.

Blant byens mange utelivstilbud kan man til og med finne en livskraftig gay-scene – noe som ytterligere styrker Sarajevos stilling som en liberal oase i en ellers svært konservativ region.

I ølhallen Pivnica, Zlatans favorittsted, fører riktignok mørke trepaneler og messingdetaljer tankene til en svunnen tid. Men trendy kledde sarajevofolk, med iPhonen trykket mot øret, demonstrerer at livet går videre også her.

Kaffetid

Det er tid for kaffe. I Sarajevo er det alltid det. Veiledet av en diskré tavle leter vi oss inn i en dunkel arkade som fører inn til en bakgård.

Da vi slår oss ned i kurvmøblementet, forsvinner den alvorlige servitøren ut i kjøkkenet uten å fortrekke en mine. Noen meny kan vi ikke se, men vi skjønner snart at det å sette seg ned i seg selv er å regne som en kaffebestilling.

Vi får samme slags sterke, nærmest tregtflytende kokekaffe som ellers i det østlige middelhavsområdet. Mange steder kalles den tyrkisk kaffe, her heter den bare kahva. Den serveres i en vakkert hamret énporsjonskanne. En liten kokoskake utgjør det pliktskyldige matfølget.

Vil man drikke kaffe på mer moderne vis, i form av en espresso eller andre italienskinspirerte varianter, bør man gå et annet sted – i likhet med majoriteten av Sarajevos unge utelivsklientell.

Reisefakta

Reise dit: Norwegian flyr Oslo-Sarajevo i oktober, og har billetter fra ca. kr 1100 én vei. SAS flyr fra Torp med minst ett flybytte underveis, fra ca. kr 3500 én vei.

Bo: Det er mange små, trivelige hoteller i Sarajevo. Regn med å betale fra 650 kroner og oppover for dobbeltrom med dusj og toalett på et mellomklassehotell. Knallgule Holiday Inn ble legendarisk etter å ha huset verdenspressen under beleiringen, men er i dag bare et stort, dyrt og upersonlig hotell som man helst bør unngå.

Valuta: Den lokale valutaen konvertibel mark (KM) har en fast vekslingskurs mot euro. 1 KM = 3,75 norske kroner. Betalingskort kan brukes på de fleste større steder, og minibanker finnes rundt omkring i byen.

Prisnivå: Sarajevo har alt fra enkle, rimelige restauranter der du spiser for noen tiere, til luksusrestauranter med høye priser på internasjonalt nivå. For rundt en hundrelapp spiser du deg mett på en hyggelig restaurant. En halvliter øl koster 11-12 kroner på en mellomklassebar.

Mat og drikke: Det bosniske kjøkkenet er solid og mettende, og har som regel kjøtt i hovedrollen. En lokal spesialitet er de små kjøttfarsepaiene Cevapi, gjerne servert med somun (brød) og kajmak (smør). Springvannet kan som regel drikkes, men smaker ikke alltid så godt. Den vanligste lokale ølet er Sarajevskaya, som anbefales.

Opplevelser: Få med deg folkevrimmelen i de gamle basarkvartene i sentrum. Ta en vandring opp i en av fjellsidene rundt byen. Besøk tunnelen under flyplassen, som var byens eneste vei til omverdenen under beleiringen – her er det en utstilling som skildrer livet i Sarajevo ved begynnelsen av 1990-tallet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.