*Nettavisen* Nyheter.

Reell valgfrihet Ja takk!

Når jeg ser og hører hva Høyre, KrF og Venstre lover meg på TV hver kveld, kan jeg bli forledet til å tenke at nå er det rett før jeg må bytte parti. For også jeg er sterk tilhenger av valgfrihet, og det er jo det de lover. Men den virkeligheten de styrer, er dessverre en helt annen.
Jeg har flere ganger savnet muligheten til å velge selv, og det er enda flere ganger jeg har tenkt at her burde jammen andre enn meg selv også kunne fått noen flere alternativer å velge mellom.

En av de tingene jeg ønsket jeg kunne ha valgt var barnehageplass til ungene mine da de var små. I stedet var jeg nødt til å velge den ene dagmammaen etter den andre fordi de ikke holdt mål eller fordi de sluttet selv. I dag er barna mine store, men det er fortsatt mange som ikke kan velge barnehageplass, for det er ikke plass. Mellom 1996 og 2003 ble det færre barnehager i Oslo, ikke flere, fordi Høyre satset på private løsninger, ikke offentlige. Ikke før SV klarte å dra i land barnehageforliket på Stortinget forstod høyresidens politikere i Oslo at Kommunen måtte engasjere seg.

ting jeg ønsket da ungene var små, var mulighet til å velge kortere arbeidsdag, slik at ungene kunne både fått gleden av å være i barnehage samtidig som ettermiddagen hjemme kunne blitt noe lenger.

Nå ønsker jeg at andre skal kunne velge barnehageplass, uten at familieøkonomien skal avhenge av om de har barna hjemme eller i barnehage. Familier med dårlig økonomi og dårlige muligheter på arbeidsmarkedet tvinges til å holde ungene sine hjemme fra barnehagene. Dette forsterkes av kontantstøtten og de høye prisene på barnehagene og skolefritidsordningen. Spesielt er dette et problem for mange innvandrerfamilier, samtidig som det nettopp er disse barna som ville hatt størst nytte av at foreldrene deres hadde hatt mulighet til å velge barnehageplass. Kontantstøtten kan nok øke valgfriheten for noen, men den reduserer valgfrihet for mange andre.

En annen ting jeg skulle ha likt å kunne velge er religion. Jeg lærte riktig nok på skolen at Norge er et land med religionsfrihet, og jeg meldte meg ut av statskirken for å markere at jeg valgte å ikke ha noen religion. Men hva skjer? Jo, det er praktisk talt umulig for meg å oppdra ungene mine utenfor den Kristne formålsparagrafen. KRL-faget skal alle ha, uansett hva foreldrene mener. I barnehagene er det julegudstjenester og lystenning. De tar jo ikke skade av det får jeg høre. På skolen er det juleavslutning med religiøst innhold. Og hvem vil holde ungene sine hjemme fra skoleavslutningen til jul, og hvem nekter ungene å delta i programmet til juleavslutningen? Må noe være fysisk skadelig for barna før man får lov til å velge det bort? Jeg ønsker meg valgfrihet når det gjelder livssyn også.

Jeg er medlem i Bydelsutvalget i Østensjø. Når budsjettene til bydelen skal vedtas, er jeg dypt bekymret for de gamle i bydelen fordi jeg, sammen med de andre politikerne, tvinges til å redusere de gamles valgfrihet. Samtidig som vi vet at andelen i bydelen over 80 år øker, har vi redusert antall sykehjemsplasser som bydelen kjøper. Det heter så fint at folk skal kunne velge å bo hjemme så lenge de kan. Selvfølgelig er det et mål at de som ønsker det skal kunne bo hjemme. Problemet er når du får en følelse av at det ikke lenger er selvvalgt. Effektivisering er et positivt ladet ord i manges ører. Men når jeg leser i avisen at liggetiden på sykehjemmene har blitt halvvert i løpet av få år, synes jeg ordet får en annen klang. Jeg vet at hjemmehjelpen i bydelen vår gjør en kjempeinnsats hos de mange gamle som bor hjemme fordi de ønsker det selv eller ikke er dårlige nok til å få sykehjemsplass, men jeg føler meg ikke trygg på at dette er nok. Jeg skulle så gjerne hatt valgfrihet til å stemme for budsjetter der jeg føler meg trygg for reell valgfrihet for de gamle.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjentar at de er for valgfrihet til det trøttsommelige. Men når skal de begynne å ta sine egne slagord på alvor?

Hanne Eldby
Østensjø Sosialistisk Venstreparti
(Innlegget er noe forkortet. Red)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.