*Nettavisen* Nyheter.

Rektorene tar utfordringen

Selv om de fleste groruddalsskolene får mindre penger i 2006 enn fjoråret, er flere rektorer klare for utfordringen. Hovedpoenget er at fordelingen er rettferdig, sier de.

Groruddalen: Alle skolene i Oslo har for lite penger, og man skulle jo selvføgelig ønske at man fikk mer. Det at vestkantskolene får mer i 2006, kan kanskje være fordi de har fått for lite ressurser i tidligere år, og da må skoler som får mindre i år akseptere dette, sier rektor ved Årvoll skole, Berit Broch.

Øst til vest

De fleste skolene som får mer penger etter den endrede fordelingsmodellen, ligger på Oslos vestkant, men Groruddalen har to skoler som hevder seg på toppen av fordelingslista.
Årvoll skole står oppført med en 1,92 prosents økning med 509.000 kroner ekstra for 2006 sammenlignet med 2005.
Men med økt husleie i forbindelse med et nybygg på skolen, er 2006 budsjettet like stramt som i fjor.
Ser man på tallene, så ser det jo ut som Årvoll får mye mer penger i år, men regner man inn den nye huseleien går man på kronen rett ned til null igjen. Det blir penger inn og penger ut, sier Broch, og legger til:
Vi har ikke mer enn at vi akkurat klarer utgiftene.
Men rektoren presiserer at stramme budsjett ikke bare er et østkantfenomen.
Hvis det har seg slik at vestkantskolene har fått for lite i tidligere år, er det jo viktig at de skal få mer denne gangen, sier hun.
Rektor på Rommen skole, Jon Langmoen, er enig i Brochs utsagn.
Jeg sier egentlig "So what". De sliter sikkert med problemer på vestkanten også. Dette viser kanskje at det ikke bare er idyll på vestkanten, og at problemene er litt mer jevnt fordelt enn det som er fremstilt. Det man må tenke på er jo ungene, sier Langmoen.
Rommen skole får et kutt på rundt 755.000 kroner, et beløp som tilsier en 2,93 prosent nedgang fra fjorårets tildeling.

Samme aktivitet

Haugen skole havner på nestsiste plass over skoler som taper mest med den nye fordelingen, men rektor Eva Hemstad er ikke bekymret for at de må iverksette kutt.
Vi kommer til å fortsette med det aktivitetsnivået og antall ansatte som vi gjorde i fjoråret, det klarer vi med det budsjettet vi har fått. Vi skulle nok ønsket at man beholdt samme tildelingsmodell som i fjor hvor vi hadde fått rundt 600.000 ekstra, men vi klarer oss med dette, sier Hemstad.
På Rommen og Årvoll er det også planlagt å videreføre aktivitetsnivået, men for Årvoll skole er tildelingsmodellen problematisk.
Den modellen de lager nå er veldig kostbar for skoler som ikke har fulle klasser. Prinsippet som gjør at pengene følger eleven gjør at lærere i små klasser blir veldig dyre. Differansen mellom å ha 20 elever kontra 28 elever er veldig stor i budsjettbeløp, men læreren koster jo fortsatt like mye, sier Broch.
Men alle rektorene er enige om at selv om budsjettene er stramme, er det elevene som må prioriteres.
Vi må jo uansett gjøre det beste vi kan for å gi et best mulig tilbud til elevene, sier Broch.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag