Reven forsynte seg med villahøner

Potetparseller, villagris og villahøner er stikkord på hvorledes nordmenn sikret matforsyningen under krigen. En måtte dele hønene med Mikkel Rev.

Otto Falch mister 7 høner

Reven var på ferde i hønsehuset i tettbebyggelsen på i Kongsveien på Bekkelagshøgda. Da hushjelpen kom ut om morgenen, så det ved første blikk ut til at det var falt sne i løper av natten, da hele gårdsplassen var hvit av dun fra hønene. En skjønte fort at reven hadde vært på ferde.

Ved hullet inn til hønsehuset var det dessuten tjafser av revehår. Inngangen har vært trang for reven. Men inn er den kommet, så har den jagd hønene ut og tatt livet av dem alle sammen. Eieren, grosserer Otto Falch hadde ingenting hørt, alle soveværelsene vender mot Kongsveien, mens hønsehuset ligger bak huset. Falch er selv en gammel revejeger og mente at reven har hi ikke langt fra bebyggelsen, kanskje midt inni bebyggelsen sogar.

Det må være en morsom oppgave for jegere og fri distriktet for denne plagen, mente han.

Reven har fått nye vaner

En villaeier som sokner til Bekkelagsterrassen oppdaget en dag en rev som lå oppe på taket av hønsehuset hans. Den lå ganske stille og plirte med øynene mot ham der han kom gående og rørte seg ikke av flekken. Først da mannen var helt innpå reven, gjorde den et byks og forsvant. Dagen etter lå reven igjen på plass på hønsehustaket og samme historien gjentok seg. Reven fjernet seg først da mannen var like innpå.

For en hønseholder er det jo ikke nevneverdig hyggelig å vite at arvefienden så å si har tatt fast bopel i hønsehuset hans, og naboene, som også har høns, var heller ikke så høye i hatten. En ble enige om at denne reven måtte det kunne la seg gjøre å fange i revesaks og en rettet henvendelse til lensmann for å få tillatelse til å sette opp fangstapparatet. Lensmannen gav tillatelsen, men betingelsen var at hønseholderne ble medlemmer av Jegersambandet. Dette synes for hønseholderne å være et urimelig krav, idet et forsøk på å få fanget en så innpåsliten rev må sies å være et ledd i mataukens tjeneste i en krisetid og lite har med jakt og jaktorganisasjoner å gjøre.

Og no rusler reven rundt hønsegårdene på Bekkelagsterrassen, sitter litt på taket og soler seg og tar livet med tilsynelatende ro, i sikker forvissning om at en vakker dag skal det nok lykkes den å få fjærene til å fyke.

Ø. Dager i kjole og hvitt skyter 2 rever i ett skudd

En morgen klokken 6 la Ørnulf Dager på Bekkelagsterrassen geværet til kinn og skjøt to rever i ett skudd. Skal det være, så skal det være.

Som det sømmer seg en relativt våken lokalpresse, var Akers-Posten på pletten umiddelbart etter at mesterskuddet var avfyrt og traff den stolte jeger i kjole og hvitt og hans frue i fotsid selskapskjole.

Jeg ser at De og Deres frue allerede har begynt feiringen av begivenheten, sa journalisten og tok et overblikk over elegansen.

Fruen rødmet så beskjedent som det kan la seg gjøre så tidlig på morgenkvisten og fortalte at de nettopp var vendt hjem fra et mer enn alminnelig hyggelig sølvbryllup hos nære familie, Nils Schjeldrup og frue i Vingolfveien. Et par gjester de hadde med hjem står i et av vinduene og beundrer den enestående vakre utsikten over fjorden og øyene, da de plutselig får øye på to rever like ved hønsegården som på dette tidspunkt for øvrig var tomt.

Dager var ikke mer medtatt etter sølvbryllupet enn at han øynet sjansen han lenge hadde ventet på, hentet geværet i en fart og fløy ut så skjøtene flagret. Han listet seg på skuddhold, tok godt sikte og skjøt. En rev lå igjen på valplassen, den andre forsvant nedover den bratte skråningen mot jernbanen.

Jeg traff begge to, ropte Dager, og den andre kan ikke være kommet langt unna.

Dermed satte han i vei nedover den stupbratte lia for noen minutter etter å komme trekkende med et svært eksemplar av en rev. Den var kommet 50-60 meter før den stupte. Det viste seg å være revemor med halvvoksen sønn som hadde vært ute. De var rett og slett feite, men så har de også levd godt. De tomme hønsegårdene på Bekkelagsterrassen vitner om det.

Det må jo tross alt ha vært noen ekstra veloppdragne rever som stod stille så lenge, sa journalisten.

Kanskje de trodde det var en hane som kom, sa Dager, og for et øyeblikk ligger det som en anelse av sølvbryllup i luften.

Det får være som det vil. Kjole og hvitt er tingen når det gjelder revejakt. Eller som hans frue uttrykte det: En kan bare putte litt god mat og godt drikke i Ørnulf så greier'n det utrolige.

Den første "villa-reven" som ble lurt

Hr.adv. Torkildsen debuterer som reve-jeger og gjør en strålende innsats for soknets krise-høner.

Alt er stille, klokken har slått 1.30 natt til lørdag. Bare litt lommerusk som brenner knitrende i advokat Torkildsens pipe forstyrrer nattefreden. Advokaten oppdager en fremmed lyd i natten. Den svake rasling av knust glass fra kjellervinduet kan bety at her foregår noe som ikke er som det skal være. Han farer gjennom entreen der han river til seg sin gamle kampfelle spaserstokken, hjernen arbeider under høytrykk. Her må vises forsiktighet. Som et snikende ullteppe nærmer han seg nådeløst. Raskt barrikaderer han kjellervinduet med en lem, så farer han inn i kjelleren for han har mistanke om at døren til hønsenes provisoriske innhegning ikke er lukket. Det gjelder derfor å nå hønene før reven. På vedstabelen sitter en stor rødrev og betrakter ham med et lett overrasket blink i sine lure øyne. Den skjønner at slaget foreløpig er tapt, og trekker seg urolig bakover. Døren til hønsegården blir lukket, og deretter trekker advokaten seg seierrik tilbake for å hente forsterkninger.

Mikkel konstaterer at han er alene i kjelleren og at alle utganger forsvarlig stengt. Han finner seg en mørk krok innerst inne bak veden.

Hønene blir parkert på kjøkkenet hvor de etter forskrekkelsen snart finner seg vel til rette på en snudd kjøkkenkrakk.

Neste dag ankommer så en reverøkter og trekker Mikkel fram i dagens lys ved hjelp av en revetang. No sitter han vel forvart i en revegård på Ås og forbereder seg på den skjebne som venter ham når han har fått vinterpels. Etter innkomne meldinger både spiser og sover han allerede godt. Det samme gjør også soknets mange krisehøner.

Rødrev slått i hjel på Søndre Hellerud gård

Lørdag ved sekstiden kom en liten gutt springende nedover låvebrua og roper til tjenestegutten at det sitter en hund med blanke øyner inne på låven. Tjenestegutten griper en jernstang og løper opp. Hønene har tilhold på låven og det har hendt før at lausbikkjer har funnet vegen opp låvebrua. Men denne gangen var det en rev.

Da den ser tjenestegutten komme, stikker den raskt tilside og hopper opp i en stor cementtønne for å gjemme seg. Men tjenestegutten har sett den og forstår at det er en rev. Han løper bort til tønna og stikker stanga delvis ned i den. Reven flerrer tenner og hogger til rundt stanga, det blinker i øynene på den, men gutten river stanga til seg og slår.

Gutten som slo reven i hjel var inne hos lensmannen og fikk 8 kroner i skuddpremie.

Reven lusker omkring i Dalheimveien på Nedre

I morges var den helt nede i Dalheimveien 1 på Nedre Bekkelaget. Jeg stod ved vinduet litt før 8 og tok på meg snippen, da jeg så noe røre seg bak ripsbuskene. Det var da e'veldig katt, tenkte jeg, men da den kom fram, så jeg at det var en velvoksen rev.

– Vil du se reven, sa jeg til min kone, nu står den borte ved porten.

– Gi deg du da, fikk jeg til svar, det er vel ingen rev helt her nede.

Dermed kom hun for sent til å se den.

Den hadde ingenting i gapet da jeg så den, men hvis villaeierne på Nedre savner en og annen høne, så vet de hvor det kan være blitt av den.

Kongsveien 81 hjemsøkt

Som om reven ante at villahønseholdets dager snart er talte, gikk Mikkel umiddelbart før freden til et voldsomt angrep på hønseflokken til advokat Løken i Kongsveien 81. Ved en forglemmelse var lemmen ikke skjøvet for hønsehuset denne ene gangen og dermed skjedde det. 7 døde høner lå omkring i hagen og på gårdsplassen, 1 hadde reven dratt av gårde med. 3 overlevde angrepet pluss hanefar personlig som høyst forskremt trykket seg inn i hønsehusets mørkeste krok.

Noen dager før denne hendelse hadde reven vært på ferde i Holtvegen hvor den også gjorde rikt bytte. Etter at sakser ble satt ut på Bekkelagsterrassen synes det som om denne reven har søkt andre jaktmarker.

Reven personlig lukket opp hageporten.

Og utstyrt med kalosjer stjal han hans høner og kaniner.

Det har vært skrevet meget om reven fra Brannfjell som skal være stygg til å ta høns. Det er mange på Bekkelagshøgda som stiller seg meget skeptisk til denne revens eksistens. En mann kunde fortelle at hjemme hos ham hadde "reven" personlig lukket opp hageporten og tatt med seg både høns og kaniner. Dessuten er det i dette tilfellet bragt på det rene at han gikk med kalosjer.



Dette er bare et lite utvalg av det lokalavisen har presentert om rev i området i tiden under og like etter 2. verdenskrig. Her er noen flere overskrifter:

Mikkel spiller rollen som "bikkje" og går formiddagsturer på vegene.

Robert Millar oppfordrer til klappjakt etter reven på Brannfjell.

Reve-ull blir tile de herligeste stoffer.

En revetispe og 3 hvalper tatt i skogen ved Østensjø.

Nye triumfer for revene på Bekkelagsterrassen.

Reven herjer fryktelig i hønsegårdene på Ljan.

Det er blitt alminnelig å se den rusle omkring midt på lyse dagen.

Da 6 gutter, en bikkje og en rev "løftet taket" i bladets redaksjon.

Historien om reven som måtte late sitt liv for barnehånd.

Et mesterskudd felte forslagen rev ved Sæter stasjon.



Kilder:


Nordstrands Blad 1. august 1942, 8. august 1942, 29. august 1942, 31. oktober 1942, 5. juni 1943, 12. juni 1943, 1. juli 1944, 5. august 1944, 25. november 1944, 8. februar 1945, 7. april 1945, 17. mars 1945, 30. juni 1945 og 17. november 1946.

Vestre Aker Blad 26. mai 1945

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.