RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ridehuset nede for telling


Ridehuset på Skøyen: "Her kunne man ha skapt et knutepunkt for kultur. Alt fra kulturhus, lokal kino, lokal scenekunst, bibliotek, galleri, kunsthåndverk til svømmehall og vinmonopol" skriver Wenche Solheim. Foto: Vidar Bakken
Ridehuset på Skøyen: "Her kunne man ha skapt et knutepunkt for kultur. Alt fra kulturhus, lokal kino, lokal scenekunst, bibliotek, galleri, kunsthåndverk til svømmehall og vinmonopol" skriver Wenche Solheim. Foto: Vidar Bakken

Nok et stykke kulturhistorie skal utslettes på Skøyen.

Byantikvaren vil bevare. På rådhuset sier de nei. Kapitalen gir føringer til politiske beslutninger. Riktignok sluttet bydelen seg i siste sekund til Byantikvarens innstilling. Det var bare så altfor

sent. Ridehuset har stått her år etter år og forfalt uten at lokale politikere har løftet en finger for å gripe inn og bevare/restaurere.

Ridehuset ser beskjedent ut fra Drammensveien. Men grunnflaten er meget stor. Hele 2.200 kvadratmeter bebygget areal . Jeg ser bare muligheter.

Her kunne man ha skapt et knutepunkt for kultur. Alt fra kulturhus, lokal kino, lokal scenekunst, bibliotek, galleri, kunsthåndverk til svømmehall og vinmonopol.

Byantikvaren peker både på den arkitekturhistoriske og kulturhistoriske bevaringsverdien. Jeg vil også peke på den lokalhistoriske.

Jeg vokste opp på Torshov på 50- og 60-tallet. Vi hadde hverken golfbaner, tennisbaner, slalåmbakker eller ridehus. Men i våre fristunder tok mine venninner og jeg Galgebergbussen eller kastet oss på sykkelen for å komme hit til Skøyen. Ridehuset med hester som gresset. Vi var inne i ridehuset i stallene og kjente på lukten av levende dyr. Det var eksotisk, selv om våre foreldre ikke hadde økonomi til å gi oss ridetimer.

Absolutt alle som har vokst opp i Oslo, øst eller vest, vet hvor ridehuset på Skøyen er. Jeg flyttet hit for snart fire år siden. Terrasse mot gressplenen bak ridehuset. Det gir gode barndomsminner.

Det som forundrer meg mest, er at ingen med røtter i nærområdet har kjempet for husets rett til bevaring, at ingen er opptatt av sin lokalhistorie?

Jeg ser meg omkring på Skøyen. Høye, hippe, mørke næringshus på alle kanter. Tett og trangt. Hver eneste kvadratmeter skal utnyttes i næringsøyemed.

Karenslyst allé var ment å bli en ny Bogstadveien. Men der er det stein dødt etter stengetid. Næringshus gir ingen levende by. Feilslått.

Den ene kjøkkeninnredningen etter den andre på bakkeplan. Men deter grenser for hvor ofte kjøkkenet mitt skal byttes ut. Og hvor er kulturen?

Det blir altså Torshov-dama som skal gråte sine tårer når huset meies til jorden sammen med barndomsminnene.

Og hva skal ridehuset erstattes med? Jo, nok et høyt næringshus. En mørk grå koloss med sten og stålbekledning. Huset vil torpedere bomiljøet for mer enn 100 mennesker som bor tett bak ridehuset.

Lys, sol, luft og en liten grønn lunge for liten og stor skal vike plass for en høy mørk vegg ny garasje, flere biler, forurensning og støy. Alt i kapitalens interesser.

Jeg ber om at de lokale politikere nå tar et grep om den utviklingen bydelen er iferd med å ta. Det er mennesker, miljø og kultur som gir bydelen et levende liv, ikke næringshus i stål og mørkt glass. Politikere oppfordrer daglig enkeltmennesket om å ta miljøansvar. Jeg oppfordrer de samme politikere om ta miljøansvar for enkeltmennesket.

Wenche Solheim

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere