Riktig av staten å gripe inn

Kim Halvor Hartvig, profilert naturverner med hjerte for Bygdøy, er glad for at Riksantikvaren nå varsler fredning av Bygdøy. Han mener Oslo kommune i praksis la bort verneplanene og tenkte utvikling.

BYGDØY: I forrige utgave bragte Lokalavisen nyheten om at Riksantikvaren har varslet ønske om fredning av Bygdøy. BU-leder Bjarne Ødegaard i Bydel Frogner raste, og mente dette kan medføre store forsinkelser i vernet av disse betydningsfulle områdene. Hartvig er av en helt annen mening.

Arbeidet som ledes av Friluftsetaten i Oslo, er kommet feil av sted. Det kom planer om veier over jordene - Øyens jorde eller Øvre Hanseløkken, som er det vakreste landskapet på indre Bygdøy. Det kom planer om gang/sykkelvei fra Bygdøylokket opp til Kongsgården på fem meter, pluss buffere som er bredere enn veien som er der i dag. Det kom planer om mer parkering. Til sammen er dette elementer som vil føre til mer trafikk og mer bruk av Bygdøy, ikke fredning, mener Hartvig. Han mener å ha sett allianser som går i mot Fylkesmannens planer om å frede fire områder på Bygdøy etter Verneplan for Oslofjorden disse områdene var Kaffeskjær, Kongeskogen, Hengsåsen, Dronningberget, Rohdeløkken.

Folkemuseet var aktivt med her for å hindre disse planene, sier Hartvig. Hans tolkning er at summen av alt dette har gjort det helt nødvendig å løfte arbeidet med Bygdøys fremtid fra et lokalt plan og over til et nasjonalt plan.


Alt like viktig

Bygdøysaken dreier seg om sentrale samfunnsverdier, minner Hartvig om. han ramser opp; sport og friluftsliv, rekreasjon og helse, natur- og landskapsverdier og historiske, nasjonale kulturverdier.

Hartvig er naturgeograf/landskapsgeograf. Han er både fagmann og ihuga Bygdøy-entusiast.

Her er alle ting like viktige. Noe må ikke gå på bekostning av noe annet, mener Hartvig. Han synes det er veldig positivt at Bjarne Ødegaard viser et så stort engasjement for Bygdøy. Men han er altså fundamentalt uenig i hvilke grep som må gjøres. Det var han som skrev den første Bygdøyrapporten på oppdrag fra Oslo kommune der han beskrev vernverdiene og utarbeidet en skisse til verneplan. En arbeidsgruppe på 30 personer ble så opprettet med tittelen "Arbeidsgruppen for sikring av Bygdøy".

Gruppen ble plutselig omdøpt til "Arbeidsgruppen for sikring og utvikling av Bygdøy". Planene gled over fra Friluftsetaten til Plan- og bygningsetaten. Jeg valgte å gå ut av denne gruppen for å stå fritt, sier Hartvig.

Hovedpoenget mitt er at Bygdø kongsgård er statlig eiet eiet av alle i hele landet. Oslo kommune har brydd seg for lite om hva Staten ønsker. Oslo kommune satte i gang med planer om veier over jorder, brede gang/sykkelveier parkering og mer parkering de ville ha sitt regime innført. Jeg synes ikke det er rart staten nå ønsker å verne etter Kulturminneloven papragraf 20 vern av kulturmiljøer. Tvert imot mener jeg det er logisk og riktig!


Politisk strid

Det er politisk strid om Bygdøy nå det er ikke nytt det har det vært mange ganger, minner Hartvig om. På 70-tallet ville man legge en drabantby på jordene på Kongsgården, men Kong Olav sa nei. Så ville Statoil bygge på deler av Kongsgården. Kong Olav sa nei. På 50-tallet ville man bygge en 13 meter bred vei og fortau i rett linje til Folkemuseet. Slottet og befolkningen på Bygdøy sa nei. Og jeg mener de "fornuftige" har vunnet det har berget kongsgården mot utbygging så langt, sier Hartvig.

I dag vil de mest ytterliggående ha ishall på kongsgården. Man fikk faktisk bygget Hestesenteret hvor store arealer ble tatt i bruk tatt fra folket ment brukt av Oslo Ryttersportklubb i samarbeid med kronprinsessen og hennes miljø. Det ble ikke noe av det prosjektet. Heldigvis. Nå er jeg opptatt av at man utvikler "robuste strategier" for bruk og forvaltning av et så viktig område. Det har man klart før på 1800-tallet med Folkeparken. Det kan man gjøre i dag også. Da må man bestemme seg for å verne hus og miljøene rundt gi det et sikkert og varig vern og man må ta vare på naturen. Det vil medføre at man ikke kan invitere millioner ut i området rundt Kongsgården og det betyr færre ikke flere båtplasser. Det betyr ikke mer asfalt over Bygdøys arealer det må bety mindre biler og mer buss og båt det må bety stedstilpassede fortau og ikke nye veier oppå jordene det må bety mer informasjon om Bygdøys mange verdier til publikum, turkart, nettside, foldere, kanskje også håndbøker, avslutter Kim Halvor Hartvig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.