*Nettavisen* Nyheter.

Rockens mann i Pyongyang

Kledd i Kim Il-sung-dress står Morten Traavik godt plantet mellom to nordkoreanske grensevakter på verdens mestbevæpnede grense. Foto: ALLE FOTO: Morten Traavik

Utrustet med en hjerteformet elgitar tok Morten Traavik turen til Nord-Korea. Nå henger «feriebildene» på Forsvarsmuseet.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Personlig foretrekker jeg kunst som er tydelig, men ikke entydig. Den skal sette i gang tankeprosesser, mener Morten Traavik med utsikt over Kim Il-sung-plassen.

Klikk på bildet for å forstørre.

– Med den største hæren i verden i forhold til folketallet et Nord-Korea verdens mest militariserte samfunn. Omtrent alt de har av penger går til å opprettholde de militære styrkene, forteller Morten Traavik. Her i Nord-Koreas minnepark for Koreakrigen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kommunistpartiets tre bæresøyler: Hammeren, sigden og penselen. – Og gitaren for rockerne, forklarerTraavik.

SENTRUM: – Et system som i Nord-Korea består nettopp fordi landet blir boikottet og opplever et ekstremt sterkt press utenfra. En ytre fiende kan brukes effektiv og avlede oppmerksomheten fra at ting ikke funker helt hjemme. Det er jo alltid toppen å ha noen å hate, sier Morten Traavik.

Forsvarsmuseets første Artist-In-Residence har tidligere gjort seg bemerket, hatet og elsket med sin internasjonale missekonkurranse for landmineskadde kvinner i den tredje verden, Miss Landmine.

Nå er han aktuell med utstillingen «Rock Steady North Korea!» der han henter inspirasjon fra og trekker paralleller mellom nordkoreansk propagandaestetikk og vestlig rock-ikonografi.

Utstillingen vises på Forsvarsmuseet og varer fra 15. september til 15. november.

Payback-time

– Jeg tok siviltjeneste, så dette er min payback-time. Nå skal jeg gjøre det godt igjen, ler den uredde kunstneren. Det var i 2008 at Traavik fikk muligheten til å besøke Nord-Korea for første gang.

– Jeg har alltid vært tiltrukket av steder ingen andre drar og jeg var fascinert av hvor vanskelig det skulle være å komme seg inn dit. Og ut for den saks skyld. Også Nord-Koreas skurkerolle i internasjonale media fascinerte Traavik.

– Det er en rolle Nord-Korea også selv i høyeste grad spiller på. Det er et bittelite land som er utarmet og ressursmessig på knærne. Likevel legger de premissene for hvordan omverdenen forholder seg til dem. Se bare på hvordan de spiller USA og Kina ut mot hverandre.

I april i år dro kunstneren tilbake til Nord-Korea. Med seg i bagasjen hadde han en rød, hjerteformet elgitar og et fotoapparat.

– Det var Fridtjof Nansen- genet i meg som tenkte på å få til en sosial iscenesettelse i Nord Korea.

Tøyer grenser

Nå henger bildene av Traavik med gitaren foran Kim Il-sung-plassen, ved et minnesmerke for Koreakrigen og mellom en to nordkoreanske vakter ved den demilitariserte sonen, på hvite vegger i Forsvarsmuseet.

– Selve bildene var en måte å tøye grensene på i begge retninger. Jeg blander omgivelsene og ulike symboler: Autoritær propaganda med rock’n’roll, frihet og individualisme. Derigjennom utfordrer jeg Nord-Korea sin skepsis til moderne kulturinntrykk, som de mener gjør folk late og dekadente, og vår oppfatning av hva Nord-Korea er og kan være.

Skremmende og imponerende

– Har din oppfatning av Nord-Korea endret seg etter to opphold i landet?

– Nord-Korea er et dilemma. Det er både skremmende og imponerende, men her hjemme fokuserer vi bare på det skremmende. Jeg kan ikke kalle meg en tilhenger av den nordkoreanske regjeringen, men jeg forstår mye mer av mentaliteten som har skapt det nordkoreanske samfunnet og hvorfor det ser ut som det gjør. Traavik sier at han ut fra egne erfaringer opplevde nordkoreanerne som mer fordomsfrie enn man skulle tro.

– Samtalene er relativt åpenhjertige og er mye mer dialogbaserte enn man forestiller seg. Man trenger ikke lovprise Kim Jong-il hele tiden. Første gang jeg var i Nord-Korea utforsket jeg terrenget. Jeg tok med en stor discokule som jeg tok opp og poserte med midt under en militærparade. Gikk det greit med speilkulen, så tar man det ett skritt videre. Andre gang tok jeg med elgitaren, forteller kunstneren som håper å få vist fram bildene under en festival i det lukkede landet i april.

Les også: – Den ser jo ut som en kuk

Etter sitt siste besøk fikk Traavik nemlig i stand en intensjonsavtale med den Nordkoreanske regjering om å fortsette en dialog med tanke på å utvikle kunstprosjekter i årene som kommer.

– Enten blir det med disse bildene, eller så blir det flere prosjekter. Alt kan skje med sånne politisk følsomme prosjekter, klimaet forandrer seg, det kan være mange faktorer som gjøre at ting endrer seg. Man må ta det skritt for skritt, men jeg har planer om mer omfattende prosjekter både for 2011 og 2012.

Advarte forsvarledelsen

Også på hjemmebane har Traaviks kunst bydd på utfordringer. «Rock steady North Korea!» er nemlig et ledd i hans kunstserie «Hærverk», der både del to og tre i serien ble for sterk kost for forsvarets ledelse. Resultat: Utstillingene DiscoPanzer (nr.2) og Yes/No (nr. 3) ble stoppet av museet etter påtrykk ovenfra.

Den første utstillingen Hones John, ble fjernet av frykt for å fornærme den russiske presidenten Medvedev, under hans Norges-besøk.

– Jeg var forberedt på at det kom til å bli mange utfordringer da Forsvarsmuseet inviterte meg som huskunstner, og jeg advarte ledelsen i forkant. At forsvarssjefen i ettertid skal detaljstyre hva museet skal vise er et demokratisk problem. En god del av prosjektet har faktisk handlet mye mer om problematiske sider ved internkulturen i det militære enn det at verkene i seg selv er så kontroversielle. Det er det er viktig å sette søkelyset på, sier Traavik alvorlig.

Uten at han har latt seg stoppe av den grunn.

– Jeg kunne valgt å ta min kunstnerhatt og gå, men jeg blir bare oppildnet av sånne ting. Det blir enda viktigere å bli værende!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.