*Nettavisen* Nyheter.

Rømte fra slag, spark og elektrosjokk

FÅR ENDELIG BRUKE YTRINGSFRIHETEN: Sheida Jahanbin og Mojtaba «Madyar» Samienejad var aktivister i Iran. Dette førte til tortur av Madyar. Etter ha ha flyktet fra tortur kan de endelig skrive i full frihet.

Aktivisten og bloggeren Mojtaba «Madyar» Samienejad flyktet fra myndighetene i Iran. Han opplevde tortur fordi han kjempet for menneskerettigheter.

ROMMEN: Mojtaba «Madyar» Samienejad (32) og Sheida Jahanbin (28) har bodd i Norge i to år. Han jobber i Amnesty, hun på Rommen skole. Begge to smiler. Humøret er på topp og livet er bra. Det er bra fordi ingen av dem trenger å leve i frykt.

De trenger ikke være redde for å bli arrestert. Madyar drømmer om å studere juss. Sheida drømmer om å studere sosiologi.

Dette er drømmer de ikke kunne ha for noen år tilbake. Da var livet mye verre.

Journalist-spirer

De to studerte journalistikk i hjembyen Teheran. Sheida jobbet for et nyhetsbyrå og Madyar blogget om menneskerettigheter.

Det var faktisk på skolen de møttes og ble venner.

– Men vi likte hverandre jo mer enn det. En dag snakket vi om det å bli kjærester. Madyar ville vi skulle snakke mer om dette, og vi skulle møtes dagen etter på samme sted, minnes Sheida.

Slik ble det ikke. Madyar dukket ikke opp. Ikke fordi han ikke ville. Han dukket ikke opp fordi hans livs mareritt skulle starte samme dag.

LES OGSÅ: Sammen for "verdens vaktbikkje"

Tortur

Madyar ble arrestert og fengselt.

Grunnen?

Han opprettet en blogg i 2003 hvor han skrev om menneskerettigheter og var kritisk til regimet i Iran.

– Jeg husker den dagen godt. Det var i slutten av 2004. Fire menn kom hjem til meg og min familie. De ransaket huset. Jeg fikk bind for øynene og ble tatt med dem. Jeg ante ikke hvor vi skulle eller hvor jeg i det hele tatt havnet, forteller Madyar.

Madyar var blitt fengsel. Lukket inn på isolat. Cellen var liten. Han kunne rope til de andre fangene som fortalte hvor han befant seg.

– Iranske styresmakter sørget for min arrestasjon fordi jeg var kritisk til behandlingen av mennesker og kritisk til manglende rettigheter, forklarer Madyar.

I tre måneder ble han torturert både psykisk og fysisk.

– De ville ha meg til å tilstå at jeg skrev stygge ting om regimet, at jeg hadde spottet islam og profeten Muhammed. Det var jo ikke sant. I tillegg ville de at jeg skulle avsløre andre menneskeaktivister og kritiske bloggere, sier Madyar.

Metodene var slag, spark, elektrosjokk. Han ble bundet fast til en stol med ansiktet mot veggen. Da Madyar nektet å avsløre noe kunne han bli sperret inne på cellen igjen uten å bli hentet ut på nærmere to uker. Han ble truet med voldtekt og med arrestasjoner av familie og venner.

Kausjon

I januar 2005 slipper Madyar ut mot kausjon, før han igjen blir arrestert i februar for å ha åpnet bloggen sin igjen. Denne gangen kunne han ikke betale kausjon.

Han ble holdt i isolat i tre måneder. Hele fengselsoppholdet varte i to år. Madyar ble funnet skyldig i å fornærme landets leder og retten mente han var en trussel for landets sikkerhet. I løpet av oppholdet i fengsel fikk han avlegge eksamen på universitetet, iført håndjern.

Men skolen nektet å godta poengene hans. Han hadde jo tross alt vært kritisk til regimet.

– Jeg husker Madyar ble fraktet inn på skolen i håndjern og fotlenker. Lærerne våre hadde sagt at han hadde blitt sluppet ut av fengsel, men elevene visste jo at det var ren løgn, sier Sheida.

Måtte rømme landet

Da Madyar ble sluppet ut av fengsel i 2006 fikk han streng beskjed om at det som skjedde i fengselet skulle bli i fengselet. Men som journalist kunne ikke Madyar tie, og åpnet en ny blogg. Han blogget om sine opplevelser, om tortur og om andre politiske fanger. Samtidig var han aktiv i gruppen Human Rights Activists in Iran.

På grunn av dette vil myndighetene fengsle Madyar igjen. De arresterer Sheida på gaten.

– Jeg ble tatt inn på et kontor og vist masse papirer. De skulle fengsle Madyar igjen på grunn av den nye bloggen. Vi hadde nå rukket å forlove oss, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå fra Madyar og vitne mot han. Politiet ringte hjem til familien min og sa det samme. Dersom jeg ikke gjorde dette ville også jeg bli fengslet. Jeg slapp ut etter det såkalte avhøret, og kontaktet Madyar på telefonen, forteller Sheida.

Da skjønte paret at det var for farlig å bli i Iran.

To uker etter Sheida ble hanket inn av politiet, reiser paret til Tyrkia. Midt på natten. Ingen vet at de rømmer.

Ikke engang familien. Det er for farlig.

Med Amnestys hjelp

Tyrkiske myndigheter kjente Madyars situasjon. De visste også at Madyar var en menneskerettighetsforkjemper, og at Amnesty International hadde involvert seg i saken. I Tyrkia fikk paret amnesti i to år, før Norge tok imot dem.

– Det var vanskelig å starte helt på nytt, uten familie og venner. Vi kjente ikke samfunnet og kunne ikke språket, sier Sheida. Hun forteller at dersom de vender tilbake vil hun havne i fengsel og Madyar vil bli henrettet.

20. oktober 2010 kom de to til Norge. Da var det introduksjonsprogrammer og språkkurs som sto i fokus. Paret bosatte seg på Vestli, og etter hvert fikk de begge praksisplasser. Sheida som SFO og assistentlærer på Rommen skole. Madyar i Amnesty.

– Det var spesielt. Amnesty talte min sak da jeg satt i fengsel, så å få en jobb der var utrolig, sier han. Og derfor er han veldig glad for at det er Amnesty som har fått TV-aksjoenn i år.

To år er gått. Begge jobber enda på de samme stedene. Madyar blogger. I full frihet. Han forteller sin historie, uten å bli arrestert eller torturert.

Fremtiden tenker de ikke så veldig mye på, de har det godt nå, selv om det har vært ti vanskelige år.

– Men den største drømmen, det er å kunne reise tilbake til Iran. Til familien, sier Madyar.

LES MER OM TV AKSJONEN HER

LES ANDRE NYHETER FRA DITTOSLO.NO:

Seks av ti får barnehage der de ønsker

Les hva de yngste og de eldste mener er det beste som har skjedd dem

Politiet ber om hjelp etter nye bilbranner

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag