*Nettavisen* Nyheter.

Rop om hjelp

Generelt flere sliter: Gjeldsrådgiver i Bydel Alna, Torleif Kahrs bekrefter at pågangen av brukere som søker gjeldsrådgivning øker. Foto: FOTO: JULIE MESSEL

I år er det 40 prosent flere oslofolk som søker namsmannen om å åpne gjeldsforhandlinger enn i fjor på denne tiden.

FURUSET: – Jeg opplever en jevn økning av folk som søker hjelp til å håndtere gjelden sin. Vi formidler en del til namsfogden, sier gjeldsrådgiver i Bydel Alna, Torleif Kahrs.

Han sitter på NAV- kontoret på Furuset, men understreker at han uttaler seg som privatperson, og ikke på vegne av bydelen. Han har tidligere skrevet en lærebok i gjeldsrådgivning.

Vanskelig

– Det er et tverrsnitt av befolkningen i bydelen som søker gjeldsrådgivning. Folk med gjeldsproblemer, gjenspeiler befolkningssammensetningen i bydelen, sier han, og avkrefter dermed at det er en spesiell type folk som havner i en økonomisk vanskelig situasjon.

– Er det blitt lettere for folk å ta tak i dette, snakke om det, og søke råd, nå enn tidligere?

– Ja, terskelen er blitt lavere, etter hvert som det er blitt mer snakk om det blant annet i media. Det er ikke så skamfullt, men en viss skam henger nok igjen. Menge tenker nok at dette er noe som skjer de andre, og ikke en selv.

Det er gjort visse innstramminger i lovverket for å stanse veksten av uvettige kredittopptak.

– Men omfanget av folks kredittkortgjeld virker fortsatt like stort, sier Kahrs.

LES OGSÅ: ELIN ØRJASÆTER SYNES GJELD BØR VÆRE SKAMBELAGT

Trigger

Han sier: – En del har nok fått kredittkort mens de hadde høyere inntekt. Overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger. er dessverre en trigger til at gjeldsproblemer blir intensivert. For da går inntekten merkbart ned. Og det tilvendte forbruket fortsetter gjerne med de kredittkort man hadde tidligere.

– Men jeg lurer også på hvor stor effekt regelinstrammingene har hatt. For jeg møter fortsatt en del som nettopp har fått kredittkort jeg mener de ikke burde fått.

Kahrs har jobbet med gjeldsrådgivning siden 1998, og opplever at det er langt færre kreditorer som ser på sakene individuelt enn tidligere.

Maskinelt

– For ti år siden var det lettere å forhandle frem nedbetalingsplaner. Nå opplever jeg at kreditorene med noen unntak behandler henvendelser mye mer maskinelt og standardisert. Det fører til at det skal mer til før kreditor gjør individuelle vurderinger sier han.

– Hvordan reagerer folk på å havne i en så vanskelig økonomisk situasjon?

– Folk blir naturligvis fortvilet. Jobben min består både i å oppmuntre og realitetsorientere folk.. Mange kommer med stor gjeld de nettopp har tatt opp. Hvis de samtidig har liten elle ingen betalingsevne, kan det være at de må leve en god stund med denne situasjonen uten endelig løsning. Det er nemlig vanskeligere å få til betalingslettelser på ny gjeld, sier han.

– Jeg gir da råd om hvordan leve med slik uløst gjeldssituasjon frem til det kan være håp om en løsning.

– Hva spør folk om hjelp til?

– Mange spør om de ikke i det minste kan få stoppet rentene. Det er sjelden kreditor går med på det. Jeg prøver å forklare folk at renter er penger som kreditor har krav på for å vente med å få tilbake det de har lånt ut. Og rentene har man faktisk ofte underskrevet på at man godtar. Derfor må folk leve med at gjelda vokser helt frem til det kan finnes en løsning, sier Kahrs.

LES OGSÅ OM DEN ØKENDE TRENDEN I NORDSTRAND, ØSTENSJØ OG SØNDRE NORDSTRAND: Sitter fast i gammel morro

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.