RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Gro Medlien og Kari Bentzen har sittet på flere av Norsk Roseforenings «Kom og vis din gamle hagerose»-stands rundt om i landet. Formålet er å registrere og samle inn gamle rosesorter, for å sikre at de blir bevart for ettertiden.
Gro Medlien og Kari Bentzen har sittet på flere av Norsk Roseforenings «Kom og vis din gamle hagerose»-stands rundt om i landet. Formålet er å registrere og samle inn gamle rosesorter, for å sikre at de blir bevart for ettertiden. Foto: FOTO: Tri Nguyen

Rosemålere vil ha blomsten din

Med din hjelp skal Norsk Roseforening berge gamle norske hageroser.

– Hvor er rosen hentet fra sa du? spør redaktør i Rosebladet og aktiv deltaker i Norsk Roseforenings prosjekt «Kom og vis oss dine gamle hageroser», Kari Bentzen, og stikker nesen nærmere rosebusk-kvisten hun har fått overrakt av en hageeier for inspeksjon.

– Jeg er helt sikker på at det er en albarose. Men bladene er ikke typisk albablader, disse har mye lysere grønnfarge, sier hun, og kjenner forsiktig på bladene.

– Denne må vi helt klart registrere! Vet du hvor gammel den er?

Bentzen noterer ivrig ned på skjemaet «Registrering av gamle hageroser».

Full krig i rosebedene

Fram til rundt 1870 fantes det ca. 5000 sorter roser i Mellom-Europa. De var både vakre, velduftende og hardføre. Men ble likevel innhentet av tidens mote.

– Fra rundt 1870 begynte man å krysse roser over en lav sko, særlig med roser fra Det fjerne østen, for å få roser som blomstret flere ganger årlig. De nye sortene utkonkurrerte mange av de engangsblomstrende hagerosene, forteller Bentzen.

Mange er borte

Den første stilkrosen ble produsert i 1867, og markerte et så stort skille i roseutviklingen at roser fra før 1867 kategoriseres som «historiske roser».

– Mange av de tusenvis av sortene man hadde før 1900 har gått tapt, men en del av de mest robuste finnes fortsatt. Først på 1970/80-tallet fikk folk her i landet igjen øynene opp for de historiske rosenes kvaliteter.

–  I dag synes mange de gamle rosetypene har en egen sjarm. Dessuten dufter de ekstra godt, påpeker Bentzen, og rekker fram en blekrosa prøveduft.

Kom med rosen

Nå skal altså alle de ulike gamle duftene, formene og fargene samles inn og bevares for ettertiden.

Siden 2004 har Norsk Roseforening hatt stand på ulike arrangementer rundt om i landet, og oppfordret folk til å ta med hageroser som eieren antar har vokst i hagen siden minst 1950.

Blomstrer på forskningsfeltet

Prosjektet har så langt vært vellykket, med 700-800 innleverte og registrerte hageroser.

– Vi har fått inn mye. Flere hundre av dem står i full blomst på Ås akkurat nå, forteller seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter, Åsmund Asdal.

Plantene skal nemlig ikke bare registreres. Innleverte eksemplarer man finner interessante, resulterer i besøk i den aktuelle hagen for å hente rotskudd.

Rotskuddene prøvedyrkes så på planteskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

– Når prøvedyrkingen er over, vil spesielt gode, sjeldne og ukjente roser arkiveres i et permanent arkiv, som kan forsyne oss med genmateriale senere, forklarer Asdal.

Gamle roser skal dyrkes

Denne sommeren er siste sesong hvor Norsk roseforening aktivt vil gå ut og oppfordre til roseinnlevering, men ifølge Asdal vil det alltid være mulig å levere inn dersom man har planter av interesse.

Er du ikke så heldig at hagen din i disse dager står i full blomst med flere hundre år gamle rosesorter, vil du få nye muligheter til å skaffe deg gamle sorter i nær framtid.

Et utvalg av de beste rosene vil nemlig bli produsert i planteskoler for salg under et eget varemerke kalt Plantearven.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere