RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rosens utfordrer


OPP I LYSET: Klematis er opprinnelig en skogbunnsplante, der for står den gjerne med føttene i skyggen mens lianene streker seg opp mot sola. Her er 'The President' plantet under vinduet.
OPP I LYSET: Klematis er opprinnelig en skogbunnsplante, der for står den gjerne med føttene i skyggen mens lianene streker seg opp mot sola. Her er 'The President' plantet under vinduet.
En særing, sier ryktene, men frodig blomstring i norske hager viser at klematis kan være både vakker og medgjørlig.

Tekst: Åshild Skadberg

I hagen fyller klematis ofte den samme funksjonen som klatreroser ved veggen. Og som slyngende liane opp i et frukttre kompletterer den slyngrosene.

Den kan være bunndekker, titte fram gjennom en busk, kle portaler, pergoaler og gjerder. Være en tidlig vårblomst eller høstens siste. Pryde hagen med farger fra hvitt og gult til en mengde nyanser av rosa, fiolett, blått og rødt.

Til og med midt i blomsterbedet, som en vanlig staude, kan den brukes.
Det som fascinerer meg stadig mer ved klematis, er variasjonen i sortene og bruksområdene, sier Berit Kristine Østby, som har fått plass til 250 ulike sorter i hagen sin.

Hun sitter som rådsmedlem i International Clematis Society, og er på årlige møter der nye sorter, erfaringer og forskning blir presentert. Nå er hun nylig hjemkommet fra møte i Japan full av ny inspirasjon.

Klokkeblomster

Staudeklematis er en spennende type klematis som ikke er like kjent som de klatrende lianene. Men interessen øker internasjonalt, og jeg tror vi får bedre utvalg av staudeklematis på hagesentrene i Norge fremover, sier Østby, som selv ofte kjøper sine spesielle klematis gjennom en engelsk leverandør.

Fordelen ved staudeklematis er at de visner helt ned til bakkenivå, akkurat som vanlige stauder. Neste vår kommer de opp igjen, litt større og kraftigere enn året før.

De tåler norske vintrer greit, som regel uten dekking av noe slag, og fyller godt opp på plassen sin i bedet.
De fleste får klokkeformede blomster. De amerikanske artene av staudeklematis blir fra en halv til tre meter, og disse har igjen lagt grunnlaget for et spennende krysningsarbeid som har ført til mange nye, flotte sorter, forteller Østby.

Spotankrysninger

En rekke latinske navn triller ut av henne, og vi skjønner at alle krysningene med "foreldre" som Viticella, Integrifolia, Patens og Lanuginosa er en spennende del av klematishobbyen, omtrent slik slektsforskning kan være det for andre.

Jeg har ikke prøvd å krysse sorter selv, blant annet fordi frøene er avhengige av flere fryse- og oppvarmingsperioder for å spire. Men i hagen min har det kommet opp flere spontankrysninger. I sommer oppdaget jeg for eksempel en merkelig, frynsete, rosa klematisblomst, slett ikke pen, og helt åpenbart ikke noe jeg har plantet selv. Den skal få lov å stå, så får vi ser hvordan den utvikler seg.

Klem i vei

For nybegynnere kan det imidlertid være mer enn nok å holde greie på de tre hovedgruppene av klematis som kalles gruppe 1, 2 og 3, basert på blomstrings- og beskjæringstidspunkt.

Velger man seg noen vennligsinnede sorter innen hver gruppe, er man på god vei til å ha en klematisblomstrende hage fra tidlig vår til sen høst.

Det finnes en liste over nybegynnersorter på hjemmesidene til det internasjonale klematisselskapet, men slikt vil jo alltid være avhengig av klima, jord og andre lokale forhold, sier Østby.

Nybegynnerplanten

I likhet med andre klematiseksperter holder hun en knapp på Viticellaene som også kalles italiaklematis som perfekte nybegynnerplanter.

De tåler frosten i store deler av Norge. Skulle de likevel fryse ned, skyter de opp igjen nedenfra. De blomstrer på sensommeren. Blomstene er ikke de største, men de er som regel mange. Dessuten er de enkle å beskjære, sier Østby.

Hun pleier å skjære dem ned til 10-20 cm på våren, etter frosten.
Etoile Violette regnes for å være den letteste av alle lette italiaklematis. Den blir høy og frodig, og har store, vakre, fiolette blomster, lokker Østby, og det er nesten så vi løper rett hjem for å plante.

Heng en nydelig, hvitrosa, vårblomstrende alpeklematis, av sorten Willy, på gjerdet, råder hun videre, og prøv en rosa Dawn på et klatrestativ, eller en

President med praktfulle sterkt fiolette blomster.
Har du en favoritt blant alle dine 250 klematiser?
Favorittene skifter ut ifra hva som blomstrer når jeg får spørsmålet. Utover i juli er en gammelrosa Comtesse de Bouchaud aller vakrest.

Tre grupper av klematis

* Gruppe 1: Blomstrer på greiner som modnet forrige sommer. Får alle eller mesteparten av blomstene på våren/forsommeren.

Skal i utgangspunktet ikke beskjæres, man kan eventuelt rydde opp ved å skjære vekk svake og døde greiner rett etter blomstring.

Kan også skjæres helt ned (eventuelt over en treårsperiode) for å forynges eller hvis den er blitt for stor. (Alpina-, Macropelata-, og Montana-gruppen, og sorter som er krysset fram fra disse. NB! Montanaer er kun herdige i sone 1 og 2, dvs Norges mildeste strøk)

* Gruppe 2: Blomstrer på både fjorårets og årets greiner. Her finner vi de tidligblomstrende av de storblomstrede sortene. Ny blomstring senere på sommeren.

Beskjæres om våren, etter frosten, ved å skjære svake greiner tilbake til 20-50 cm høyde (til 1 cm over et par tydelige knopper). La sterke greiner stå igjen, for å få tidlig blomstring. (The President, Nelly Moser, m.fl)

* Gruppe 3: Blomstrer bare på årets nye skudd, fra midtsommers og utover høsten. Hele planten skjæres tilbake til ca 70 cm over bakkenivå om våren, etter frosten. Man skjærer like over basis for fjorårets vekst, slik at det står knopper igjen. (Jackmanii, Comtesse de Bouchaud, Rouge Cardinal, Viticellaer)

* Generelt: Alle gruppene kan skjæres helt ned (25-50 cm, rett over friske knopper) de første to-tre årene, slik at planten danner en kraftig rot/stamme.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere