*Nettavisen* Nyheter.

Rotfast ungdom

De opptrer gjerne flokkvis. Lua er trukket godt over ørene. Deres benklær er som regel et hån mot tyngdekraften. I ungdommens verden har få voksne adgang.

MAJORSTUEN: Men Lokalavisen forsøkte å få audiens. Vi ville gjerne vite mer om hvordan ungdommen i bydelen vår har det. Hvor møtes de? Hva gjør de? For å finne ut av dette, satte vi kursen mot Café Condio på Majorstuen.

Vi er enten her eller på Basement ved Majorstuhuset. På Basement snakker de litt om Gud og sånt, men det er ok for det. Tror det er Frelsesarmeen som driver det, sier Charlotte.

Lokalavisens utsendte sitter på Café Condio sammen med Thomas Kirkeby (18), Tamer Al Ramly (16) og Charlotte Hartviksen (16). Det er fredag kveld, og caféen er fylt av ungdom som ser på tv, surfer på internett, spiller biljard eller bare sitter og prater. Eller "chiller'n" som det heter i disse kretser.

Undertegnede, som få minutter tidligere ble forsøkt nektet i døren grunnet for høy alder, sliter noe med å få de unge på gli.
De tre sitter nonchalant tilbakelent og ser på meg med noe som vanskelig kan tolkes som annet en ren kjedsomhet. Varmt er det også her inne. Men etter hvert skal det hele vise seg å bli rett så hyggelig.

Café Condio

Caféen på Majorstuen er en av Røde Kors' totalt fire såkalte ressurssentre i Oslo. Dette er et tilbud til unge mellom 15 og 25 år. Hit kan de komme og for eksempel få hjelp til leksene, eller bare møte venner og slappe av.

Stedet er ment som et møtested hvor de unge skal oppleve trygghet og hvor de voksne lytter og tar dem på alvor. Alle aktiviteter blir drevet av frivillige voksne som ønsker å jobbe for og med ungdom.

Condio trekker til seg unge på tvers av bydelene. Både øst- og vestkantungdom er representert. I følge våre venner er det kun "sossen" som ikke besøker stedet.

De som bor opp i Holmenkollåsen, kommer aldri hit. Vet ikke helt hvor de møtes, men tror nok bare de er hjemme hos hverandre, sier Charlotte.

Årsaken kan være at de har så store hus. Derfor kan de samles hjemme, uten å bli forstyrret av plagsomme foreldre. Det kan ikke vi, mener Tamer.

Lokalavisen lurer på om de ville sluttet å komme til Condio, hvis de også hadde hatt denne muligheten. Det blir tilløp til diskusjon rundt bordet. Tydelig at de ikke har tenkt så mye på dette før. Tamer og Thomas mener de trolig ville vært mer hjemme, mens Charlotte synes det høres kjedelig ut.

Selv om jeg bodde i et stort hus ville jeg fortsatt å komme hit. Det er jo ganske asosialt å bare sitte hjemme med de samme folka hele tiden. Her på Condio treffer jeg stadig nye mennesker. Det er det som er morsomt, mener Charlotte.

Hver dag

Caféen er åpen tirsdag til fredag fra ettermiddagen og til godt ut på kvelden. Stedet har en klar nulltoleranse for alkohol og rus. Det mener alle tre er veldig bra. Verre er det at stedet holder stengt noen dager i uken. Uansett møtes de her. Sommer som vinter. Nå har de også begynt å jobbe i stedets kaffebar én kveld i uken. De arbeider gratis, men synes det er fint med jobberfaringen.

Jeg er her nesten hver dag. Lørdag, når det er stengt her, blir det ofte til at vi drikker og fester ett eller annet sted. Søndag er kjedelig. Egentlig er det kjedelig alle de dagene Condio ikke er åpent, sier Thomas.

Tamer og Charlotte er enige. Hvorfor stedet holder stengt i helgen, har de ikke tenkt noe særlig på, men alle tror det må ha noe med penger å gjøre. Alt har med penger å gjøre og alt er så dyrt. Sånn er det bare. Stillheten senker seg rundt bordet.

Er det ingenting dere kan gjøre for å endre dette da? Kunne det for eksempel være en ide å ta kontakt med våre lokale politikere, undrer Lokalavisen.

Jeg får bare vondt i huet av politikk jeg, kommer det kontant fra Charlotte.

Gutta vrir seg på stolene og ser tomt i bordplaten. Stillheten blir nå øredøvende.

Fornøyde?

Så dere er fornøyde da? Alt er såre vel? Er det hva dere vil vi skal skrive? At ungdom på Majorstuen er tause av takknemmelighet ovenfor alle tilbudene de vasser i ?

Lokalavisen er i ferd med å bli hjelpeløs i sitt forsøk på å provosere. Men se, noe skjer.

Det oppstår spredt mumling rundt bordet. Vi lener oss frem og fanger opp at de selvfølgelig kunne tenke seg flere steder à la Café Condio. Så godt som alle utesteder har minimum 20-års aldersgrense. Det er jo litt dumt da. Charlotte går så langt at hun bent frem sier det er jævlig teit.

Tror nok det er en del unge som kjeder seg. Det er mange som bare går rundt i gatene og finner på kødd. Dessuten er det mye dop her i området. Veit om mange rundt her på Majorstuen som bruker dop, sier Thomas.

Nå våkner de andre også. Det er tydelig at temaet engasjerer. Plutselig er alle enige om, og veldig opptatt av, at det er for få tilbud til de unge i bydelene. De mener problemene med narkotika og rus i stor grad skyldes at ungdommen kjeder seg.

Dop er liksom bare en flukt. Vet mange unge rundt her bruker dop fordi de kjeder seg. Men hvis du har det fint, sånn som vi har det her, da trenger du ikke å flykte. Er liksom ikke noe vits i å flykte fra noe du liker, sier Tamer tankefullt.

Reflekterte

Og før Lokalavisen aner ordet av det, er våre venner i gang med en uforskammet reflektert diskusjon rundt problemet. De slenger om seg med argumenter rundt bevilgninger, prioriteringer og forebygging som de aldri skulle ha gjort annet.

Alle synes at politikerne gjør for lite for å bedre forholdene her i landet, i forhold til den innsatsen de legger for dagen ute i verden.

Det gjelder ikke bare oss som er unge. Tenk på de gamle som ikke engang får dusje. Det er jo helt på trynet. Jeg trodde Norge hadde masse penger jeg, sier Charlotte ivrig og helt uten tegn til hodepine.

Oppglødd av dette engasjementet hiver Lokalavisen seg på og spør om de har noe kontakt med eldre mennesker. Er kanskje de gamles ve og vel noe som opptar dem spesielt?

Er ikke spesielt opptatt av det. Den eneste gamle jeg har noe kontakt med, er senterlederen her på Condio, sier Tamer.

Ja, også besteforeldre da, sier Charlotte.

Undertegnede registrerer litt vemodig at nevnte senterleder trolig er godt under 40-år. Velger derfor å la temaet ligge.

Fremtiden

Tiden går fort og det begynner å bli seint. Dessuten virker det som om rommet nå er i ferd å gå tomt for oksygen. Typisk, nå som det begynte og bli liv i stua. Men før vi begir oss ut i vinternatten, ville det vært hyggelig å høre om de tre har noen fremtidsplaner. Man snakker ikke med unge mennesker uten å sjekke hva de skal bli når de blir store.

Nordsjødykker, smeller det fra Thomas
Ja vel
Akuttsykepleier, sier Charlotte og innrømmer i samme åndedrag at hun kanskje har sett for mye på amerikanske TV-serier.
Uansett vil hun være der hvor ting skjer og hvor hun har muligheten til å hjelpe andre mennesker.

Tamers motiver er kanskje ikke fullt så noble, men bevares, de er praktfulle for det. Han ønsker kort og godt å bli rik i en fei. Derfor vil han satse på en fremtid som eiendomsmegler.

Og etter denne kvelden er Lokalavisen overbevist om at alt er mulig for disse tre. Men inntil videre vil de garantert være å finne på Condio. For hvor skulle de ellers være?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag