*Nettavisen* Nyheter.

Russefeiring over stokk og stein?

Som avgangselev i år er jeg en av de våryre, lekne, viltre og gale rødbuksede. Ja, jeg er russ og relativt stolt av det. For jeg synes at enden på 12 års skolegang kan markeres og feires med et stort hurra, og en feiring utenom det vanlige, men det får da være grenser. Samtidig liker jeg ikke at russen har opparbeidet seg et såpass negativt stempel som de har de siste åra. Jeg misliker at når folk ser den røde buksa mi, så putter de meg inn i en boks full av fordommer hvor russen ikke gjør annet enn å feste, bruke uhorvelig mange penger på russebuss og blåser lang marsj i en kommende eksamen. Nei, slik generalisering tar jeg avstand fra, fordi jeg vet jeg ikke er sånn. Noen russ er nok sånn, dessverre (?), men ikke jeg. Jeg gadd rett og slett ikke være med på buss, vi hadde tanker om van i vennegjengen, men ingen av oss hadde nok lyst, ork eller motivasjon til å dra i gang et slikt prosjekt, og det er kanskje like greit. Ingen av oss er heller supergira på russetida, og vi tar den vel egentlig litt som den faller seg. Vi endte opp med en genser; "Russ uten Buss 08" heter vi og er selvfølgelig stolte av det.

Jeg synes russetida er en flott tid, en tid hvor man kan være litt mer løssluppen enn resten av livet, kose seg litt mer over bare å være, sole seg i glansen av å kunne pryde seg med en rød bukse og være synlig stolt av å ha nådd enden av sin skolegang. Samtidig setter skolen sine begrensinger. Skolehverdagen går sin gang, så det er ikke en tid hvor man sklir helt ut likevel, hvis man har vett nok til å holde seg på skolen da, vel og merke. Selv om skolen kanskje ikke har helt full fres på lekser og prøver nå, er det tøft nok med det vi har, for mye av tiden går med til russeaktiviteter og samvær med medruss for å ta tåpelige og festlige russeknuter av forskjellige slag.

Det har blitt slått opp stort i media, det store pengesluket russefeiringa har endt opp med å bli. Russebusskulturen i Osloområdet er i ferd med å gå over styr, det mener til og med en russ som jeg. Russetida har rett og slett blitt til en pengemaskin uten like, og en business man kan tjene rått på; med sine dekknavngensere, dekknavnsanger, videre med diverse typer gensere eller hettejakker, boblejakker, capser og Gud vet hva med det ordentlige konseptnavnet på, med egen russebussang, sjåfør, DJ og riggemann for å rigge opp det enorme lydanlegget de har leid inn, med aggregater hengende bak for å drive lydanlegget inni bussen og et konsept som pryder bussen både inni og utenpå. Det materielle fokuset har gått over styr for russen i dag. Russetida har ikke blitt annet enn et eneste stort symbol på vestens forbrukerkultur, stormannsgalskap og pengesterk ungdom som bruker penger på seg og sitt. Det blir så råflott alt sammen, og for utenforstående kan det virke meningsløst å kaste bort tusenvis av kroner på tre uker av sitt liv på en tid man sannsynligvis kommer til å se tilbake til på som bra, men kanskje ikke den aller beste.

Får russen ufortjent mye pepper og negativ oppmerksomhet? Vel, jeg vet ærlig talt ikke. På den ene siden er nok mesteparten av russen jordnære og ålreite mennesker, til og med dem som er med på russebuss (!), men det ser likevel ut til at det skjer noe oppi hodet på folk når man får på seg russebuksa. Det er akkurat som om den røde buksa, gjør folk litt mer løsslupne, litt mer lovløse og litt kulere enn det de egentlig er. Russebuksa gir én en slags status (i hvert fall blant små barn som løper rundt som gale og tigger russekort) og gjør at folk gir litt mer blaffen enn det de vanligvis ville gjort. Alt er liksom litt mer lov med den rød buksa på, man er jo russ!

Selv ønsker jeg at russefeiringa skal fortsette å eksistere også i fremtiden, og russen må derfor være forsiktig med å ikke tøye strikken for langt. Man må vite hvor grensen går. Russen er, etter min mening, i ferd med å gå over streken, i forhold til hvilken retning russefeiringa er i ferd med å ta. Man kan si at russefeiringa er i ferd å gå litt over styr. Ikke bare sett i det materielle perspektivet, men også det skolemessige.

Den ville russefeiringa går utover skolen og en stor del av russen har stort fravær i maimåned, mange på grunn av nattlig rulling med bussene. Vi vet også at det finnes elever som fester så til de grader, at de ikke står til eksamen. Samtidig sitter for mange russ syke på eksamensdagen etter natterangling tre uker i strekk i forveien, mange med forkjølelse, noen med lungebetennelse eller streptokokker og andre kanskje lykkelig uvitende om at de er smittet av kyssesyken, mens de prøver å yte sitt beste, med helsa på hell. For fyll og fanteri tre uker til ende kan vel umulig regnes som den ultimate oppladning til eksamen.

Samtidig er det noe galt når fokuset på det materielle er blitt så stort, og når russebusskulturen har blitt så ekstrem at noen bruker titusener av kroner på en russebuss som varer i tre uker. Kanskje er Bjørn Croff inne på noe når han prøver å sette grenser for russen med reglene han nettopp innførte i Osloskolen? Eller må reglene sees på som et utvidet forsøk på å stagge og holde russen i øra, siden flyttinga av russefeiringa til før eksamen ikke ser ut til å ha lagt noen demper på russens feiring. At man her i Norge i det hele tatt feirer sine endte skolegang før eksamen faktisk er overstått, mener jeg ikke er annet enn absurd, og at Norge på en slik måte ligger i bakvendtland, er det vel ingen tvil om.

Russetida har også fått et annet preg enn den hadde før i tiden. Jeg har i hvert fall inntrykk av at russetida før, var preget av litt mer tull og moro enn det den er i dag. I dag blåser fyllefanteriet til russen mer eller mindre luven av det meste, og i hvert fall det uskyldige preget russen en gang hadde. Mange vil nok rett og slett si det har blitt for mye fest i forhold til moro for russen sin del. Men som russ, er det nesten overraskende å se hvor mange som stiller seg negative til russen og deres feiring. Det slår meg gang på gang; "Har de ikke selv vært russ en gang?" Samtidig ser jeg også hva de ser i russen og hva som virker frastøtende med "oss". Som russ føler jeg meg til tider uglesett, men jeg vet likevel med meg selv, og får bekreftelse av mange voksne, at russetida skal være en morsom og artig tid hvor man skal tøye strikken litt og leve livet litt mer enn hva man gjør ellers. Det føles for meg, om ikke for noen annen russ, litt motstridende både å kritisere russen og deres tåpeligheter, samtidig som jeg ønsker å ta del i disse tåpelighetene. Å ha et bein i begge leirer, er ikke bare bare, men at russekulturen, og da spesielt busskulturen i Osloområdet, er på vei i feil retning, mener jeg ikke er annet enn åpenlyst.

Silje Krager

Lambertseter-russ

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag