RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Salpeter kan Vi Selve Kaage


Glass fra Nøstetangen, motivet beskriver alunproduksjon.
Glass fra Nøstetangen, motivet beskriver alunproduksjon.
Vi fortsetter historien fra forrige uke, om Peder Holter på Ljan, historiske glass i Holterserien og deres spennende inskripsjoner.

Salpeterproduksjon foregikk på Stubljan. Man hadde benker av gresstorv, organisk avfall som kadavre ble lagt i benker til forråtnelse og omdanning til salperterkrystaller. På glasset ser vi store oppmurt kar hvor krystallene ble kokt ut med vann, noe tilsettes fra en tønne med kran. En mann står ved et lavt kar og skummer eller siler fra de ferdige salpeterkrystallene. Innskrift:

Salpeter kan Vi Selve Kaage
Og overalt Naturen her
I mange Ting ret gunstig er
At Lykken ville for Naturen bedre Vaage.

Glass med motiv Alunverk

Alunverket lå nederst på Ekeberg, der Kongsveien begynner og det går en trapp mot Ekebergrestauranten. Her ligger alunskifer fremdeles i dagen.

Glasset viser lange bed hvor alunskiferen ligger og gløder, damp eller røyk stiger opp i forgrunnen er to firedelte groper der en mann rører i med en stang. Til høyre ser vi inn i stor bygning, gulvet er dekket med kummer med vann, antagelig der utlutingen foregikk. På bakveggen oppmurte ovner med store kar oppå hvor inndampningsprosessen forgikk. I forgrunnen mann med trillebør, mann med hatt og stokk og en som spikrer igjen tønne. Innskrift:

Vort Alun Værk er i god Stande
Saa got som er i anders lande
Men afsætningen den er kun smaae
Helst kunde Værket bedre gaae.


Alun ble utvunnet av alunskifer og ble blukt bl.a. til farging av tøy. I 1771 satt verket inne med store lagre som det var vanskelig å få avsetning for.

Glass med motiv Kruttmølle

Kruttmøllen på Stubljan er motiv på et glass i Struenseeserien. Møllen var anlagt i 1760 av Poul Vogt (han var gift med Peder Holters søster) som da eide Ljansgodset. Glasset har teksten: Gud bevare Kruud-Møllerne.

Dette er eneste gang Guds navn er påkalt i et skålrop, men kruttmøllen var eksplosiv og farlig, og kunne vel trenge beskyttelse fra de sterkeste makter. Gjerselvens vannfall ga kraft til kruttmøllen. En går ut fra at salpeterhytten har ligget i nærheten av kruttmøllen. Dette har ikke bare vært praktisk, men en bekvemmelighet for herskapene. Den farlige kruttmøllen og den illeluktende selpeterhytten burde nok helst ligge på behørig avstand fra deres syn og sanser.

Glasset er oppbevart på Nasjonalmuseet.

Skålversene

Det som gjør Holterglassene så spesielle, et at de foruten bilder av norsk industri, også har med skålvers med et innhold som griper rett inn i tidens politiske situasjon. Mange er nokså frittalende med hensyn til å uttrykke misnøye med Norges stilling i dobbeltriket. I en privat sammenheng som skålvers, kunne man jo ta litt i og ikke være så nøye med sannheten.

Viktig for tilblivelsen av versene har det utvilsomt vært at Struensee den 14, september 1770 innførte trykkefrihet i Danmark-Norge. Trykkefriheten varte bare til 20. oktober 1773.

Pessimisme

I flere av versene kan man spore en pessimistisk holdning. I jordbruksverset går det frem at myr og kratt har overtatt der hvor det før var fruktbare jorder. Handelen og sjøfarten går med Krebsen, det vil si går bakover.

Det var dårlige tider i Norge i begynnelsen av 1770-tallet, men pessimismen er nok en form for krisemaksimering for å gjøre det klart at det var Danmark som var skyld i elendigheten. En harsk holdning overfor Danmark går igjen i flere av versene, kanskje aller tydeligst i verset om laksefiske:

Her Laxen Stræbe maa imod den stride Fos
Maaske den være skal et Billede paa Os
Hva har den vel for al sin Kraft og Møye
Kun at dens Fedme kan en andes lÿst fornöye


Som nordmennene, strever og sliter laksen i motstrøm, men resultatet av slitet er det andre, det vil si danskene, som blir fete av.

Det samme innholder pottaskeverset. Det er Danmark som tjener på nordmenns slit.

Her lave Vi og selv Potaske
Og hart vi stræbe udi alt
Men Pengene de like galt
De løbe Væl til andres Taske.

Problemer

Sølvverket på Kongsberg hadde et stort behov for brensel og hadde enerett på trevirke fra store områder. Dette gjorde det problematisk for produksjonen på Nøstetangen.

Bare luksusvarene, spesialbestillingene som skulle dekoreres, ble igjen på Nøstetangen. I 1777 ble verket nedlagt og alle hus forsvant.

Dagens Nøstetangen i Hokksund

Kunstneren Lynn Funnemark Johansen stiftet i 1990 "Nøstetangen Glass" i ny utgave og fikk etablert en glasshytte der det blåses glass etter de gamle modellene. Foruten Stubljan selges glass med motiv fra Bogstad Gård, Fossholm Herregård, Rød Gård og Eidsvollsbygningen.

Lynn Finnemark Johansen står selv for individuell gravering på glassene. Det er lett å kunne anbefale leserne en tur til Hokksund.



Kilder:
"Skål for Norge – Nøstetangens spennende billedverden" av Randi Gaustad.
"Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan" av Ada Polak i Byminner nr.4 for 1986.
Brosjyre for Nøstetangen Glass, 3300 Hokksund.
"Nøstetangen Glass" av Gunvor Regine Rishovd.
"Hvitebjørn og Stubljan – en norsk gaards og slegts historie" av Haagen Krog Steffens fra 1898.
"Gammelt norsk glass" av Ada Polak.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere