Se opp for pinnsvin!

Det lille pinnsvinet tar en kjapp vask. ALLE FOTO: Line Rundmo

Det lille pinnsvinet tar en kjapp vask. ALLE FOTO: Line Rundmo

Ingrid Solberg er en sann dyrevenn og gir ofte førstehjelpsråd til små og bortkomne pinnsvin.

Heldig tass: Ingrid Solberg er en sann dyrevenn og tar vare på pinnsvin som blir funnet. FOTO: LINE RUNDMO

Rampegutt: Sånn ja, nå kan du være her med de andre du lille venn, sier Ingrid Solberg. FOTO: LINE RUNDMO

Luftetur: Ingrid Solberg huser for tiden fem små sommergjester. FOTO: LINE RUNDMO

Kos: Pinnsvinbabyene trives i hverandres selskap. FOTO: LINE RUNDMO

ULVØYA: Kom her søte små, nå skal vi ut i gresset. Sånn ja, lille venn, sier Solberg og plukker opp fem små piggballer med snute.

Hun legger dem forsiktig ned i en eske og bærer dem ut i hagen.

Godt vant

Ulvøyadamen er kjent for å ta vare på pinnsvin som ikke klarer seg selv.

Vi kom flyttende hit til øya i 1981. Da var det mye pinnsvin her. Vi begynte å gi dem mat. På et tidspunkt var det 22 stykker her, forteller Ingrid Solberg.

Jeg ga dem kattemat. Det spiste de seg gode og mette på, sier hun.

Solberg har både en stor uteplass og et stort hjerte for pinnsvin. Hun er med i Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Oslo og Akershus. Etter hvert har det blitt naturlig at det er hun som overtar jobben med pinnsvin som blir funnet.

Jeg har flere bur her ute som pinnsvinene kan bo i. Hvis de ikke får hjelp når de er riktig så små, så stryker de med, sier Solberg og løfter sine piggete beboere over i et stort utebur.

Hun mener oppvekstvilkårene for pinnsvin er hardere nå enn før.

De er en veldig utsatt dyreart. Tidligere var det ofte uthus i hagene og mere rot i hagen. Nå som folk har det så ryddig ute, er det mindre rot for dem å gjemme seg i. Det blir vanskeligere å finne et tørt og lunt sted på vinteren. De har mange ting mot seg disse små, sier hun og tar pinnsvinbabyene ut av buret, sånn at de kan løpe litt fritt.

Førstehjelp

Pinnsvin er kjent for å være nattdyr, men i juli måned er de ofte ute på dagen også. Det er nemlig den måneden ungene som regel blir født, og dette regnes som den farligste måneden for pinnsvin.

I juli er mødrene ute med barna sine, og da er spesielt trafikken en stor fiende. Det hender dessverre at mødrene blir påkjørt eller tatt av for eksempel grevling. Da blir ungene overlatt til seg selv, sier Solberg.

Skulle du støte på et forvirret lite pinnsvin på din vei, får du her noen tips.

Når man finner pinnsvin, må man sjekke om de er kalde. Kjenn på magen. Sjansen er ganske stor for det, hvis de har vært ute i flere timer. Da må man ta dem opp og holde dem inntil seg, eller legge et tøystykke rundt kroppen. Etter det kan man få pinnsvinene over i en eske som er lun, informerer dyrehjelperen.

- Se om de klarer å drikke selv. Kattungemelk er ypperlig å gi dem. De kan også drikke vann. Morsmelkerstatning til katt fås kjøpt i dyrebutikk, mens ferdiglagd erstatning fins i dagligvaren.

- Pinnsvin skal ikke ha kumelk! Man kan også vispe et egg og gi dem. Lunkent kokt vann med litt rapsolje eller honning er også bra, sier Solberg.

Hun blir plutselig litt opptatt med å fange den ene sommergjesten sin, en ivrig liten krabat som er på vei bort mot buskene.

Overvintring

Kom her da, ja du er en liten ramp du! kommenterer Solberg. Hun tar tak under magen på det som viser seg å være en gutt, og løfter den til de andre små. Hun bruker ikke hansker.

Det går bra når de er så små. Da pleier de ikke å sette ut piggene så mye, sier hun.

For å klare seg ute selv, bør pinnsvin være rundt et halvt kilo. De som ønsker seg tamme pinnsvinvenner, som stadig kommer tilbake, kan jevnlig sette ut mat og drikke. I tillegg kan man tilby de piggete vennene en varm god kasse med halm utover høsten.

Da får de hvile der til våren, sier Solberg, som trolig kommer til å huse i hvert fall fem små krabater i vinter.

Jeg vil ikke sette dem ut når de er så små. De får bo inne hos meg, eller ute i det lille stabburet, sier hun.

Oppfordring

Solberg ønsker å videreformidle noe viktig.

Vi i Dyrebeskyttelsen vil oppfordre folk til å tenke på dyr i trafikken. Ved forsiktighet kan mange dyr reddes. Et pinnsvin er spesielt vanskelig å se på en mørk vei. Hvis man er så uheldig å kjøre på et dyr, bør man stoppe og se hvordan det gikk og eventuelt ringe en veterinær, sier hun.

Kjører man på et pinnsvin og moren blir drept, er det viktig å få med alle ungene. De må ha hjelp. De som bor i områder med pinnsvin oppfordres også til å sette ut vann i hagen, sier dyrevennen, som er godt utstyrt med tanke på denne dyrerasen.

Det er nok godt å være pinnsvin hos Ingrid Solberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.