*Nettavisen* Nyheter.

Selvmord eller uaktsomt drap?

Mer mellom himmel og jord?: Leikanger prestegård har flere skumle historier knyttet til seg, men ser fredelig ut badet i høstsol. foto: elisabeth wang

Norsk Folkemuseums viktigste oppgave er utvilsomt å formidle kulturhistorie. Men, det er ett hus som visstnok byr på enda mer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Stuen: Som for øyeblikket er avstengt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ned trappen: Jon Ilseng merket lite i trappen - som er sentrum for flere av historiene til prestegården.

BYGDØY: – Historiene om dette huset kommer fra flere forskjellige mennesker og er uavhengige av hverandre.

Det har stått her på Folkemuseet i svært lang tid, faktisk i over 100 år, og det bærer det utvilsomt også preg av for øyeblikket, sier program- og kommunikasjonsrådgiver Jon Ilseng.

Dunk fra oven

Han har kun jobbet ved Folkemuseet i halvannet år, men historiene om Leikanger prestegård har han allerede fått med seg.

– Før vi lukket av de forskjellige rommene og trappen opp til annen etasje, kostet det 25 øre for å komme inn her. Hun som tok i mot inngangspengene satt her ved inngangsdøren og var på et tidspunkt helt alene.

Plutselig hørte hun flere dunk fra andre etasje, som fra en tyngre skapning, men da hun gikk opp for å sjekke, var det ikke et menneske å se. Hun gikk da ned igjen, satte seg på plassen sin, og hørte på ny dunk fra etasjen over.

Hun løper opp, nok en gang, sjekker nå alle kroker og kriker, men innser at hun fortsatt er helt alene i prestegården. Da låste hun av bygget og gikk hjem – tydelig overbevist om at et eller annet holdt hus i boligen, sier Ilseng.

Men dette er ikke den eneste historien tilhørende Leikanger.

– En tidligere direktør påstod at han hadde sett en mann, kledd i et gammeldags antrekk, som kom ned trappen her, for så å gå opp igjen i andre etasje.

Den tidligere direktøren hadde gått opp etter mannen, for så bare å oppdage at han var helt alene. Vedkommende han hadde sett hadde forsvunnet, uten et spor.

LES OGSÅ: - 900-års blodig historie i veggene

– Ikke ønsket

Også nåværende ansatte har hatt uforklarlige opplevelser i forbindelse med prestegården.

– En som jobbet som konservator her, skulle sjekke taket på bygget. I andre etasje fikk han brått en følelse av å ikke være ønsket – han skulle ikke være der.

Han forlot boligen og har ikke vært inne i Leikanger siden, sier Ilseng.

– Finnes det noe som kan forklare disse hendelsene?

– Den ene historien forteller at presten, som bodde i denne presteboligen på Leikanger, ble ordinert til prest i Drøbak. Det hadde han tydeligvis ikke lyst til, for han endte visstnok sine dager ved å henge seg i dette bygget.

Den andre går på den fortvilede prestedatteren, hvis kjæreste ikke var av bra nok stand for presten. De bestemte seg for å gjøre et pek mot presten.

De satte opp et tau øverst i trappen - presten snubler i tauet og faller ned trappen. Han dør momentant.

Da Folkemuseet hadde tidligere en nattevakt som gikk med hund rundt på området for å sikre byggene. Nattevakten opplyste senere at hunden reiste bust hver gang den gikk rundt Leikanger prestegård.

Alarmen gikk faktisk her i helgen, så da måtte vi opp å sjekke. Men, det var rett og slett bare katten Mons som hadde forvillet seg inn, sier Ilseng med et smil om munnen.

Les også: Påskekrim på Folkemuseet

Fanden og huldra

Folkemuseet har flere ganger arrangert "Nifs natt" til glede for alle med sans for det mørke. Her fortelles det skumle historier fra folketro og museets historie. Årets fokus gikk på Fanden og huldra.

Huset Valdres stod på sommerstølen og da menneskene som bodde her dro, flyttet de underjordiske inn. Når de så kom tilbake for sesongen lagde de mye bråk for å drive disse skapningene ut, forteller Ilseng.

De underjordiske har flere navn på norsk. Av flertallsbetegnelser har man for eksempel de hulde, huldrefolk, haugfolk, troll og tusser.

Forestillingene om de underjordiske er sammensatt. Opprinnelig dreier seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter døden.

De døde holdt man seg inne med og man ofret til dem for å sikre gode levekår.

Det fortelles også at fanden selv spilte Fanitullen for første gang i dette huset, Bjørnebergstølen.

I det gamle bondesamfunnet var det overnaturlige nærværende, og vi som museum ønsker å vise hvordan folk tok sine forholdsregler for å beskytte seg, avslutter Ilseng.

NB! 18. november fra kl. 12.00–16.00 kan alle oppleve juleforberedelser på Folkemuseet. Her blir det brygging av juleøl og stapping av pølser til den store høytiden.

Årets julemarked går av stabelen 1. desember. Har du ikke tatt turen innom før er det på høy tid.

LES OGSÅ: Julemarked på Folkemuseet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.