*Nettavisen* Nyheter.

Sentre for seniors!

I deres avis i september har de en artikkel om nedkutting av offentlige bevilgninger til Vinderen seniorsenter med uttalelser fra flere blant annet formannen i Vinderens lokale helselag som jeg går ut i fra er underlagt Nasjonalforeningen. Jeg hører ikke til Vinderen og er heller ikke medlem av noe helselag. men, jeg er gammel og har vært aktiv innenfor eldremiljøer og er interessert i temaet. Jeg synes også det er utmerket at vi har en lokalavis som tar opp slike spørsmål.

Jeg synes diskusjonene om eldresentre (seniorsentre) har vært meget ensidig gjennom flere år. Det var Nasjonalforeningen som for 50 år siden tok initiativet til eldresentre. Det skal den selvsagt ha honnør for. Men, det har vært en sterk utvikling i vårt samfunn og det meste av verden siden da. Vi har vært nødt til å se på mange spørsmål med nye øyne for å løse oppgaver tidsmessig. Eldresentrene har ikke fornyet seg. Stort sett har alt dreiet seg om å presse på for å få større bevilgninger. Flere av eldresentrene har gjennom disse noen og femtiårene lagt ned i Oslo og kommunen har vært nødt til å ta over flere av sentrene som har vært drevet av foreninger og organisasjoner blant annet på Røa. Vår nabokommune Bærum har tatt over samtlige eldresentre i sin kommune. Slik burde det også være i Oslo for å få et bedre utgangspunkt for videre utvikling.

På den tiden nasjonalforeningen tok initiativet var det 3,5 millioner innbyggere i Norge. ( prosent av dem var over 67 år. I dag er vi 4,6 millioner og nærmere 14 prosent er over 67 år. I 2030 vil 19 prosent være over 67 år og i 2050 vil 22 prosent av befolkningen være passert 67 år. Det vil si 1,3 millioner mennesker. Det er tydelig at de som i dag leder samfunnet ikke har begynt å se fremover for å løse morgendagens problemer. Vi er verdens rikeste land og jo rikere vi blir jo mindre penger har vi til sykehjem, trygdeboliger, og trivsel for de eldre.

En viss utvikling har det vært ved seniorsentre/eldresentre. Det blir jo flere og flere ansatte og ser man på regnskapene så går bevilgningene til lønninger. Et stort spørsmål er; selv om antallet eldre vokser om det går flere eldre på disse sentrene nå enn før? Det tror jeg ikke. For mange av sentrene er fremdels preget av klikkevesen, klikker som går igjen på Tordenskjolds soldater.

La oss ta nærområdet ved Aker og Ullern. I følge Oslo-statistikken 2005 bor det til sammen 9331 mennesker over 67 år i disse bydelene til sammen. Det er fire større eldresentre i området: Vinderen, Røa, Ullern og Skøyen. Det er 2 små til, men de gir ikke noe utslag i denne sammenhengen. Hvor mange av disse over 67 år det er plass til når disse fire er fullt besatt ved bordplassering? Det blir neppe mer enn 3,3 prosent av dem som får plass. Ved kjendisforedrag når man legger opp til kinoplassering kan det bli noen flere. Det hender at slike arrangementer er stappfulle.

Men hva på vanlige dager? Jeg har besøkt mange eldresentre. Det virker temmelig tomt. Det er lite folk før kl. 11.30 og det kommer noen som skal ha middag etter hvert men når klokken er 14.30 har de fleste gått hjem. På Røa er det flest rundt bordene på vanlige dager. Det har i sterk grad sammenheng med at eldresenteret på Røa ligger i et sentralt område med mange butikker, bibliotek, postkontor, leger og apotek. Eldre kan jo ikke bare sitte på eldresentrene. De har også annet å gjøre når de først er ute.

De bevilgningene som det offentlige yter til eldresentrene for noen få meget av, noen får endel, men alle de som ikke går der får ingen ting. Og hvorfor de ikke går der skulle vært interessant å få en nærmere analyse over.
Jeg er absolutt tilhenger av at eldre har et sted å samles på, men det bør ikke være Nasjonalforeningens eldresenter, det bør være de eldres eldresenter hvor brukerne bestemmer. I dag består styrene av medlemmer fra lokale helselag med en brukerrepresentant som kanskje også er fra helselaget. Man bør ikke utvide staben med seniorkonsulenter og sosionomer på sentrene, de koster for meget og nåe for få. De får man innpasse i en annen sammenheng hvor alle som trenger dem kan nå dem.

Dagens seniorsentre og eldresentre hører ikke fremtiden til. En rekke kommuner har nå først opp samfunnshus med plass for alle generasjoner med små møterom for de yngste, de i mellomårene og for folk oppe i årene. Så er det et større møterom hvor aldersgruppene kan møtes i fellesskap eller hvor den enkelte aldersgruppe kan ha større møter. Slike møtesaler kan også leies ut og skape inntekter. Flere slike samfunnshus er under bygging og flere er på planleggingsstadiet. I slike samfunnshus kan man også ha svømmehall og andre aktiviteter. Det er ikke så lett for noen å dominere og de eldre blir ikke isolert fra andre aldersgrupper. Slike samfunn kan gi mange muligheter som jeg ikke kan ramse opp her.

Ja, men koster ikke slike samfunnshus mange penger i forhold til dagens eldresentre? Dagens eldresentre dreier seg om løpende utgifter. Et samfunnshus er en investering, det kan drives langt mer effektivt og nå langt, langt flere mennesker enn dagens eldresentre. Det kan gå med overskudd, spør Røa Samfunnshus. Skal man arbeide nærmere med dette for fremtiden så nytter det ikke å arbeide med syforeningsmentalitet. Man må ikke bare se på isbjerget som ligger over vannflaten, - 90 prosent ligger under vannflaten. Et slikt samfunnshus er ikke bare en arkitektoppgave, det er mange spørsmål og tanker man må gå gjennom før man setter i gang.

Jeg tillater meg å legge frem disse synspunkter, og jo flere synspunkter som legges frem, jo nærmere kan man nå det riktige målet. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg er engasjert. Jeg har heller ingen ambisjoner om å stå sentralt i et slikt objekt, jeg runder 85 like rundt hjørnet.

Christian H. Taranger sr.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.