Sjangerlekende småbarnsmamma

Hilde Louise Asbjørnsen er frekkere enn noen gang. Inspirert av Tom Waits starter hun sitt musikalske sjørøvertokt på Blå torsdag.

GRÜNERLØKKA: – Jeg har det veldig hektisk, men veldig bra. Klart jeg er lykkelig når jeg har fått så gode kritikker; snakk om en flying start!, kvitrer plateaktuelle Hilde Louise Asbjørnsen.

Mellom bord og stoler på Bistro Brocante manøvrer jazzartisten med de knallrøde leppene sin knallrøde barnevogn. I løpet av fjoråret har hun både rukket å fostre en sønn og en plate – sistnevnte har fått døpenavnet "Never Ever Going Back". Mandag ble plata sluppet og torsdag er det klart for releasekonsert på Blå. Ikke så rart at Asbjørnsen er spent og glad om dagen.

Frekkere enn før

– Som gravid fikk jeg en ekstra dose kreativitet i skriveprosessen. Det har nok gjort sitt til at denne plata er enda litt frekkere enn den forrige. Jeg leker enda mer med sjangere. For å si det sånn: surf-gitar på en kabaretlåt er sjelden, ler den 33 år gamle låtskriveren og artisten.

Selv om det er jazzartist hun er, har aldri Asbjørnsen vært helt tro mot jazzsjangeren. Det merkes også på hennes femte skive som er en herlig blanding av pop, rock, jazz og – som nevnt – surf-gitar.

– Det er i jazzen jeg har røttene mine, men jeg er hele tiden på jakt etter nye uttrykk og impulser. Det er veldig viktig for meg at jeg aldri kopierer med selv. Denne plata har en litt mer popete produksjon enn mine foregående.

Les også: Jazzprinsessen

Ingen sperrer

Asbjørnsen tok med seg produsent Anders Aarum da hun lagde fjerdeskiva "Sound Your Horn". Hun var aldri i tvil om at han måtte bli med henne videre på den musikalske reisen.

– Han har vært veldig viktig for resultatet. Aarum er en uortodoks jazzmusiker som ikke har noen sperrer for hva man skal eller ikke skal gjøre. Det samme gjelder for bandet mitt. Det er en takknemlig oppgave å få lov til å jobbe med folk som forstår hvor du vil og i tillegg kjenner deg som person.

Krakk og krise

Selve tittelen "Never Ever Coming Back" hadde Asbjørnsen klar lenge før hun laget tittellåta. Ganske raskt tok hennes nye konsept, inspirert av både nåtidens finanskrise og 30-tallets børskrakk, form.

– Tittelen handler om å oppleve ting som du vet vil prege deg resten av livet. Da jeg lagde den så jeg for meg en fotosession ute på en båt. Året var 1929, det var rett etter børskrakket og vi skjønte at nå var alle verdiene borte. Det nekter vi å forholde oss til, og tar med oss pelsene og champagnen vår ut på en båt, for aldri å komme tilbake.

Asbjørnsen bli drømmende i blikket, mens lille junior sover fredelig i den illrøde vogna. Hun ser for seg at du setter på den første låta tidlig om morgenen i en åpen bil og kjører full fart. Idet du tar deg det siste glasset med rødvin på nachspiel toner den siste låta ut.

– Det er så gøy å gjøre ting helhetlig for en gangs skyld. Alt er veldig gjennomtenkt og planlagt, både visuelt, musikalsk og ikke minst live.

Og med kostymer innhentet fra Riksteatret, gjestesolister og kordamer på scena, blir Hilde Louise Asbjørnsen med sitt Orchestra forvandlet til en helt anen opplevelse live enn på plate.

Waits-inspirert

– Det blir mye mer improvisasjon. Den beste forklaringen på de jeg driver med er at jeg er veldig opptatt av Tom Waits. Fellesnevneren ligger i hans musikk og tekster, og hans teatrale konserter.

Nå håper artisten på like fullt hus som sist hun stod på scena i Brenneriveien.

– Hvis Asbjørn (sønnen, journ. anm.) har latt meg sove natta før, mine trofaste venner står i front og jeg har fått meg et lite glass champagne på bakrommet før jeg går på, kan det ikke bli annet enn full klaff. Og så skal jeg si til faren min at han ikke får lov til å ta ut stoler fra under scenen. Det gjorde han nemlig sist, og da ble det ikke plass til alle, forteller Asbjørnsen, sier farvel med en trillende latter og svinger den røde vogna ut i Grünerløkkas gater.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.