Sjekk disse praktstedene

Noen hageeiere har eiendommer med større omfang og lengre historie enn de fleste.

Ytterst på Helgøya i Hedmark ligger Hovinsholm gård. Med forsiden vendt mot Mjøsa, og baksiden mot veien – den naturlige plasseringen den gangen båt var eneste måten å nå gården.

Fra vikingtiden

Her finner du en barokkinspirert hage, en tilhørende øy med landskapspark, en andedam, en privat gravplass, rosebusker, sprossegjerder, alleer og ikke minst en gårdskafé med en idyllisk hage etablert i gårdens gamle arbeiderbolig.

– Hovinsholm er et utrolig rikt anlegg. Her ligger historien i lag på lag fra vikingtiden og fram til i dag, forteller hagebokforfatter Knut Langeland. Han er aktuell med boka «Praktfulle hager & historiske gods», der Hovinsholm og 16 andre eiendommer er beskrevet.

– Folk flest har i dag lite kjennskap til hagekunsthistorie, og kan ikke tolke de ulike elementene i et hage- eller parkanlegg. Man vil få mer ut av et besøk i en gammel hage dersom man kjenner hagens forhistorie, påpeker han.

Klassisk dannelse

Det var først og fremst middelalderens klostervesen som brakte hagedyrkingen til Norge. Munkene dyrket både frukttrær, urter og blomster innenfor klostermurene. Fra 1500-tallet ble hagen status i overklassen, og velstående nordmenn gjorde sitt beste for å kopiere datidens europeiske mote: rettvinklede, symmetriske hager med skulpturer og vannbasseng.

– Den formale hagen var ikke akkurat egnet for norske forhold, der ulendt terreng og vintertele gjorde sitt for å gjøre hageplanleggingen vanskelig, forteller Langeland. Enklere ble det fra andre halvdel av 1700-tallet, da landskapshagen kom på moten.

– Endelig kunne man bruke det naturlige terrenget, og få en moderne hage uten å kjempe mot naturen, sier Langeland. For moderne skulle det være, og norske hageeiere hentet inspirasjon lenger sør i Europa.

– Velstående nordmenn var opptatt av å vise utlendinger at de ikke bodde i noen provinsiell utkant, og demonstrerte sin dannelse gjennom kunstferdige hager, forteller Langeland.

Hage mot hjemlengsel

Bak de store hageprosjektene sto gjerne en kvinne.

– Det er påfallende mange av hageanleggene som er laget ved hjem der fruen i huset var hentet fra Danmark eller andre land lenger sør. Kanskje prøvde kvinnene å demme opp for hjemlengselen ved å omgi seg med europeisk kultur i form av en tidsriktig hage, sier han.

I århundrene fram mot 1900-tallet hadde hagen en annen og større betydning enn i dag. Ikke bare som statusmarkør, men også som arena for aktivitet.

– Den gangen var hagen en sted for dyrking av kultur. Før elektrisiteten kom, ble lyset ute brukt for alt det var verdt, enten det var til å gjøre håndarbeid eller holde store selskaper, forteller Langeland.

Ikke bare var hagene den gang mer brukt, det var også langt mer arbeidskraft tilgjengelig til å holde den ved like.

– Før var det plantene som var dyre, mens arbeidskraft var rimelig. I dag er det omvendt, sier Langeland.

Tidkrevende arbeid

Familien som i dag bor på Hovinsholm, har ikke mulighet til verken å vedlikeholde hele anlegget eller få brukt alle delene.

– Før var hele hagen i bruk i det daglige, på en helt annen måte enn hva som er naturlig i dag. Og det er en uoverkommelig oppgave for én familie å holde hagen slik den engang var, sier Charlotte Holberg Sveinsen. Hun har i stedet har satt sitt preg på gården ved å lage gårdskafé i den gamle arbeiderboligen, og butikk i den gamle stallen.

– Det er et stort ansvar å eie et sted som dette, hagen og eiendommen er jo en del av kulturarven. Jeg har en drøm om å sette hagen tilbake til sin opprinnelige stand, sier hun.

Langeland håper flere ser viktigheten av å ta vare på de gamle hagene.

– Selv om en hage stadig er i endring, må man ikke glemme at den også er en bit historie. Dessverre er det slik i dag at bygninger har langt bedre vern enn grøntområder.

Flere historiske hager

Her er et utvalg av de historiske hagene som finnes i Norge:

  • Lurøy gård på Helgeland
  • Dønnes gård på Helgeland
  • Lade i Trondheim
  • Gamlehaugen i Bergen
  • Baroniet Rosendal i Hardanger
  • Nes verk ved Arendal
  • Fossum hovedgård i Skien
  • Brekkeparken i Skien
  • Holden ved Ulefoss i Telemark
  • Fritzøehus i Larvik
  • Midtåsen i Sandefjord.
  • Gulskogen i Drammen
  • Rød gård ved Halden
  • Hafslund hovedgård ved Sarpsborg
  • Odals Værk ved Kongsvinger
  • Hovinsholmen i Ringsaker
  • Stenberg gård på Toten
  • (Kilde: Boka «Praktfulle hager & historiske gods», Knut Langeland, Vigmostad/Bjørke)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.