RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skålgroper fra bronsealderen

Skålgropen er den vanligste form for helleristning og er i utbredelse betydelig større enn figurristningene. Skålgropen er den eldste form for helleristning, samtidig som den er den yngste. De ble brukt i folkemedisinen helt inn i vår tid.

Skålgroper forekommer sammen med graver helt inn i vikingtiden, og er den helleristningsfigur som har lengst tradisjon.

Skålgropen er det minste og tilsynelatende mest uanselige av alle helleristningsmotiver, likevel er den trolig den viktigste og mest betydningsfulle av alle.

Steiner som omgir en gravhaug eller steinsetning kan iblant ha skålgroper (som på Ekeberg, ved Ekeberg skole)..

I dyrkningslandskapet finner en skålgroper på flater i overgangssonen mellom berget og den dyrkbare marken eller på bergskjær som stikker opp i åker og eng (som flere steder på Ekeberg på campingplassen).

I Frankrike er det funnet skålgroper ved en barnegrav som er 30 000 år gammel. Dette gir et svimlende perspektiv på skålgropenes alder.

Vi vet dessuten med sikkerhet at en innenfor folkemedisinen har anvendt skålgroper helt inn på 1900-tallet. Skålgroper ble smurt inn med fett som et offer til de underjordiske vesener.

Kloke koner og menn ofret stål og mynt i dem for å sette bort sykdommer, og skålgroper ble brukt ved forskjellige ritualer som sto utenfor kirkens kontroll og som kirken på alle måter forsøkte å bekjempe. Et belysende eksempel på hvordan skålgroper ble brukt under bondesamfunnets ritualer, er hendelsene i Tisselskol i Dalsland under nødsårene på 1860-tallet. Etter at kirken forgjeves hadde påkalt Guds hjelp for årsveksten, lot man en gutt og en jente ha samleie på en bergflate med skålgroper. Guttens sæd ble blandet med såkorn i en skålgrop. Det hele foregikk naturligvis uten kirkens kjennskap. (Ekeberg har jo rykte på seg til å være et sted for mange unnfangelser, men en kan vel neppe hevde at det har noe direkte med skålgropene å gjøre.)

Skålgropene er gjennom årene gjort til gjenstand for atskillige tolkningsforsøk. I den eldre forskningen så en gjerne skålgropene som historiske dokumenter, som direkte avbildet ulike hendelser eller situasjoner; for eksempel havneanlegg der skålgropene markerte nedslåtte påler. De er også tolket som vanndråper, solen, månen, døde mennesker, omvendte gravhauger, armeer oppstilt i slagorden sett ovenfra, kalendere og annet.

En tolkning som med jevne mellomrom blir tatt opp igjen av mindre seriøse forskere, selv i vår tid, er at skålgropene forestiller stjerner eller stjernebilder. (Simensbråten)

En annen teori, som har mer seriøse talsmenn, er at skålgropene symboliserer rituell oppgjøring av ild. Når en gjorde opp ild med drillepinne og underligger det som populært kalles å gni to pinner mot hverandre dannes det av friksjonen en liten grop i underliggeren. For å lede vekk kullpulveret som samler seg, må en etter en stund skjære et snitt i tilknytning til gropen. Noen skålgroper har nettopp et slikt "skaft".

Skålgropenes nære fysiske forbindlese med graver og gravfelt (som på Ekeberg) tyder på at det er en relasjon mellom disse fenomenene som ikke er tilfeldig. Dette understrekes også av de løse steinene med skålgroper som ble lagt ned i gravene. Det virker sannsynlig at mange skålgroper ble hugget i forbindelse med begravelser eller begravelsesritualer. Fremstillingen kan ha funnet sted som en besvergelse om gjenfødelse til et nytt liv, altså en fullbyrdelse av kretsløpet. Skålgropen fremstår på denne måten som et fruktbarhetssymbol. Gravene har trolig også vært stedet for gjentatte fester og ritualer for å hedre og minnes de døde.

Noen forskere har merket seg at det finnes kvinneavbildninger med en skålgrop mellom lårene og derfor har trukket den slutning at skålgropene er kvinnelige symboler. Faktisk finnes det bare noen ganske få slike avbildninger i hele Skandinavia. For hver slik scene er det et titalls der skålgropene sitter mellom lårene på menn. Men det er andre faktorer som skulle kunne tyde på at visse skålgroper likevel er symbol med kvinnelig fortegn. Atskillige skålgroper er hugget i naturlige sprekker i berget, de er på denne måten bilder på kvinnekjønnet. I disse tilfellene kan vi kanskje se skålgropene som et kvinnelig symbol, og det er mye som taler for at det er slike tankebaner vi bør følge når vi søker kunnskap om skålgropens betydning og mening.

Fornminnene på Ekeberg har etter min mening ikke fått den oppmerksomhet og skjøtsel som de burde. Slett ikke alle er registrerte, de blir ikke passet på så de ikke forvitrer, bare få blir tegnet opp eller markert så folk kan se dem. Mange ligger slik til at de blir tråkket på og ved påsketider tenner publikum bål som vil være svært skadelig for skålgropene. Vegetasjonen erobrer gravhaugene som da blir flatere og flatere for så å forsvinne. Det er ca. 65 gravhauger på Ekeberg. Bronsealdergravhaugene like ved Ekeberg skole synes jeg er spennende, men de forsvinner i kratt og villnis.

Vitenskapen har i 1998 laget en 130 siders rapport om helleristningene ved Sjømannsskolen med anbefalinger om skjøtsel, men selv om utredningen må ha kostet en formue, har en ikke fulgte opp forslagene til skjøtsel av disse unike fornminnene.

Jeg mener at skolene i området (eller for den saks skyld hele Oslo) har et område som egner seg ypperlig for uteskole som er et vedtatt tiltak fra Oslo kommune. På Ekeberg er det foruten arkeologiske verdier også geologiske, botaniske, historiske og andre verdier som bør frem i lyset og brukes i skolesammenheng og til glede for oss alle.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere