RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skildrer livet i Sinsenbyen


Øivind B. Hansen vokste opp i Sinsenbyen og har nå skrevet bok om livet i drabantbyen på 40-50 og 60-tallet.FOTO: LARS ROAR RUD
Øivind B. Hansen vokste opp i Sinsenbyen og har nå skrevet bok om livet i drabantbyen på 40-50 og 60-tallet.FOTO: LARS ROAR RUD
Øivind B. Hansen har skrevet boken om Sinsenbyen, Norges første moderne drabantby. Dette var den gang en by på størrelse med Tromsø, sier forfatteren.

SINSEN: 68-årige Hansen vokste selv opp på Sinsen på 40- og 50-tallet. Han er så fascinert av denne historien at han syntes det måtte samles mellom to permer.

Det falt seg naturlig ettersom jeg vokste opp der. Det har aldri vært gitt ut noen bok om livet i Sinsenbyen fra de første tiårene. Mange av de som var de første innflytterne er jo i ferd med å gå bort, sier Hansen.

Unikt om hverdagslivet

Boka «Sinsen slik det var» gir et unikt innblikk i historien om hvordan «enga ved veien» ble forvandlet til en supermoderne drabantby. Lurer du på hvorfor navnet Schou går igjen flere steder, får du svar her.

Alt startet med at de tre brødrene Karl, Johan og Hagbart Johnsen kjøpte opp tomter og startet byggingen av «parkbyen» i 1934. I løpet av tre år ble det reist 45 store husblokker med 2.500 leiligheter, som huset 10.000 mennesker.

Sinsenbyen var unik i norsk sammenheng både på grunn av størrelse og standard. Noe slikt var aldri bygget før i Norge, forteller Hansen til Østkantavisa.

Prisnivået var overkommelig for de fleste, med husleier godt under hundre kroner selv for en toroms.

Man betalte 97 kroner i husleie for en toroms leilighet. For de aller fleste var det overkommelig å bo i Sinsenbyen. Her bodde det folk fra alle samfunnslag, både fra næringsliv og arbeiderklasse, forteller Hansen.

Drabantbyen var svært moderne for sin tid. På denne tiden var Oslo-folk vant til «klaskedass» og kaldt vann i springen.

For folk som var vant til utedo (eller «klaskedass») og kun kaldt vann i krana, var Sinsenbyen nesten som å «komme i paradis». Leilighetene var lyse og luftige, mange med god utsikt samt kaldt og varmt vann i krana, bad og WC, elektriske komfyrer og store fellesvaskerier. Den gang var dette unikt i Norge, sier han.

Berømtheter

Blant beboermassen på 10.000 fantes også kjendiser. Skuespillerbrødrene Henki og Lasse Kolstad bodde i Sinsenbyen. Likeså den politiske flyktningen Willy Brandt, som siden ble tysk forbundskansler og Halvard Lange, norsk utenriksminister i Gerhardsens regjering etter krigen. Ikke minst bodde forfatter og Nobelprisvinner Sigrid Undset også her, riktignok før Sinsebyen ble til.

Hun skrev mesteparten av Kristin Lavrandsdatter mens hun bodde på Sinsen, opplyser Hansen.

Forfatteren bringer også historier som nok er ukjent for de fleste. Mye av boka tar for seg kuriositeter fra dagliglivet i krigsårene. Knapphet på mat utløste stor kreativitet.

I dag tenker man ikke på at det faktisk var kaninhold og hønseri på verandaer. Det gikk også rykter om grisehold i badekar, forteller han muntert.

Luftig

Brødrene Johnsen var åpenbart byggmestere utenom det vanlige. Blokkene skulle ikke stå for tett inntil hverandre. Det var rikelig med grøntområder til rekreasjon.

Ikke minst inneholdt Sinsenbyen en rik flora av butikker innenfor det meste.

Du hadde det meste innenfor en radius på 50-100 meter. Til og med restaurant og kino, minnes forfatteren.

Dynamitt-enka, Else Wendel, er viet et eget kapittel i boka. Fra leiligheten i Sinsenveien 14 ble det drevet et viktig motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten.

Hun oppbevarte hundrevis av kilo sprengstoff i leiligheten, nok til å «blåse halve Sinsen til himmels». Så galt gikk det heldigvis ikke, og etter krigen mottok hun diplom med takk for stor innsats av blant andre general Eisenhower, senere president i USA, forteller Hansen, som gir plass til både idretten på Sinsen med ishockey, fotball og mange norgesmestere i ulike sportsgrener, samt skolegang, lek og dagligliv i boka.

I dag tenker man ikke på at det faktisk var kaninhold og hønseri på verandaer

Øivind B. Hansen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere