RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skolegap fra Ng til M+

Karakterene er satt på fjorårets tiendeklassinger. Oversikten viser at forskjellene på skolene i Groruddalen er store. Mens enkelte står til en M+ i både lesing og matte, sliter andre skoler voldsomt i begge fag.

Groruddalen: Tiendeklassingene på Årvoll skole både leser og regner bedre enn noen andre tiendeklasser i Groruddalen. På de nasjonale prøvene skårer de hendholdsvis 59 i lesing og 65 i matematikk, noe som gir et snitt på 62. Både Haugenstua og Rommen skole sliter med et snitt på 39, hvor Rommen noterer bunnrekord i matte med 35. Landsgjennomsnittet ligger på 50. Hva skjer på enkelte skoler, sover de i timen?
- Sier ikke alt
- Det finnes ikke en enkel forklaring på de store forskjellene, sier skolebyråd i Oslo, Torgeir Ødegaard (H). Han utdyper at skolene er kommet ulikt ut når det gjelder å gi alle elever tilpasset opplæring, og at det er mye av grunnen til at disse nasjonale prøvene gjennomføres.
- På bakgrunn av de svarene vi får på disse prøvene, kan vi gjøre masse. Men resultatene sier ikke alt. De sier ikke noe om hvor mye bedre elevene er blitt siden de kom til skolen, presiserer han.
Jevnt over ligger skolene i Oslo godt over landsgjennomsnittet, med score på 55 i lesing og 57 i matte. Likevel ligger de fleste skolene i Groruddalen noe under snittet, cirka midt på 40-tallet. Nå har ikke alle skolene tall for sine 10. klasser på de ulike prøvene, noe som svekker sammenligningsgrunnlaget. Noe av grunnen kan være at Elevorganisasjonen har gått ut og oppfordret til boikott av prøvene, fordi de mener resultatene kan sette enkelte skoler i et dårlig lys. Likevel, flere skoler har et klart forbedringspotensiale.
- Ikke hyggelig
Haugenstua skole er en av de som ikke kommer så heldig ut i undersøkelsen. 38 i lesing, 40 i matematikk. Assisterende rektor ved skolen, Villy Storborg, sier at de tar resultatene seriøst, men at det er vanskelig å felle en dom over hvor problemene ligger.
- Det er selvfølgelig ikke hyggelig å fa slike resultater. Vi skal nå gå inn i rapporten og begynne å analysere og finne ut hva vi kan bli bedre på, sier han. Han påpeker at elevenes bakgrunn alltid er et element på en skole hvor 55 % har minoritetsbakgrunn. Han mener også at ressurstilgangen er for dårlig og håper at det er flere enn han som leser denne rapporten.
- Men det må sies at en skole består av mye mer enn bare det som kommer fram på en slik rangeringsliste. Jeg mener vi jobber bra. Men kom tilbake om en måneds tid, så skal vi se hva vi kan bli bedre på, avslutter han.
Ikke A- og B-skoler
Skolebyråd Torgeir Ødegaard ønsker for all del ikke å lage noe A- og B-stempel på skolene, og blir oppgitt når Elevorganisasjonen oppfordrer til boikott av de nasjonale prøvene. For hvordan skal de ellers få oversikt over hvor og hvilke type ressurser som skal settes inn?
- Å boikotte prøvene vil være å skyte seg selv i foten. Vi gjør dette av hensyn til elevene. Dette handler om unge menneskers mulighet til å utvikle seg. Og alle som er interessert, må få tilgang til resultatene. Hvordan skal vi ellers skape en bedre skole? sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere