*Nettavisen* Nyheter.

Skrik og Madonna

Konservatorene ved Munch-museet er nå i ferd med å utarbeide en omfattende skaderapport for politiet. Skaderapporten vil danne grunnlag for det videre konserveringsarbeidet.

TØYEN: Kartlegging av skader er i følge kultur- og idrettsetaten møysommelig og tidkrevende arbeid der bildene analyseres millimeter for millimeter. Resultatet blir sammenliknet med tidligere dokumentasjon for å avgjøre hvilke skader som har oppstått under og etter ranet. Det må tas en del kjemiske prøver i eksterne laboratorier for å avgjøre konserveringsmetoder. Først når alle data er samlet inn vil konservatorene bestemme hva slags skadebehandling som kan utføres. Disse avgjørelsene blir tatt etter etiske retningslinjer for konservering og i samråd med museets kunsthistorikere. Videre opplyser tidligere nevnte etat at det foreløpig er vanskelig å si når bildene kan stilles ut, men på grunn av riftene i lerretet vil konserveringen av Madonna trolig bli mer tidkrevende enn arbeidet med Skrik.

Endelig tilbake

31. august 2006, to år og ni dager etter det brutale museumsranet, kom Skrik og Madonna endelig tilbake til Munch-museet. Da de skadete bildene ble lagt i spesialbygde montre og utstilt i slutten av september dannet det seg lange køer foran museet, og til sammen 5.500 mennesker besøkte den lille utstillingen i løpet av fem dager.
Konservatorene er nå i ferd med å utarbeide en omfattende skaderapport som skal sendes til politiet før jul. Kartleggingen av skader på kunstverk er et møysommelig arbeid. Ved hjelp av mikroskop undersøker konservatorene bildene millimeter for millimeter. Resultatet blir så sammenliknet med tidligere dokumentasjon for å sortere ut hva som er gammelt og hva som er nytt av riper, kutt og skjolder. Bildene er mer enn hundre år gamle, og kunstneren skal selv ha gitt maleriene sine en røff behandling. Rapporten skal kunne dokumentere hvilke skader som har oppstått direkte som følge av ranet og hva som var der fra før.

Ekstern analyse

Skaderapporten vil danne grunnlag for det videre konserveringsarbeidet. En del tekniske og kjemiske analyser må foregå eksternt. Ørsmå prøver av pappen Skrik er malt på vil forhåpentlig kunne gi svar på hva slags væske som har laget skjolden i nedre venstre hjørne. Når man vet mer om den kjemiske sammensetningen av dette stoffet vil man også vite om skaden vil være stabil, eller om man kan risikere at den kan utvikle seg og skape enda større ødeleggelser i framtiden. En del andre tekniske analyser må også foretas av spesialiserte laboratorier utenfor museet, og dette er en prosess som vil kreve tid. Først når alle data er samlet inn vil konservatorene kunne bestemme hvilken skadebehandling som vil være relevant.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.