RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skudd ikke bare i løse luften

Egentlig burde jeg ikke "stikke nesen" frem etter å ha vært "på trykk" i avisens oppslag 18. ds. på side 2 under overskriften "Skyter mot fotgjengere". Episoden der jeg tilfeldigvis var blink for en antatt beregnende paintballskytter, gir grunn til noen refleksjoner, som jeg gjerne vil dele med leserne.

Et spørsmål melder seg umiddelbart: Hva rører seg i hodet på et menneske, som griper til et våpen, som med drivgass skyter ut en paintball (gelatinball), i den hensikt å skremme - og i verste fall å skade? Hvor ille kunne ikke resultatet ha blitt forleden kveld, dersom gelatinballen hadde truffet et øye i stedet for et lår. Selv om det var ille nok.

Jeg har fortalt om hendelsen til flere bekjente, hvorav en av dem kommenterer: - Tenk om en som på denne måten blir skutt på, har et dårlig hjerte! Det skal liten fantasi til å se hvilken katastrofe som da kunne ha inntruffet. Jeg skal ikke "male fanden på veggen", men angjeldende våpen kan altså føre til de verst tenkelige konsekvenser. Mon tro om produsenten i det hele tatt har vurdert hvor farlig et slikt "leketøy" kan være? Det hjelper ikke med 18 års aldersgrense når vettet løper ut samtidig med skytset!"

I fredagens avisoppslag fremgår det at paintball foreløpig går under våpenloven og har dermed 18 års aldersgrense. Dette gjelder for bruk og kjøp av paintballmarkør. Ved eventuell skade vil påtalemyndighetene bruke våpenloven som grunnlag for straffeforfølgelse. Dette virker da aldeles meningsløst! Hva hjelper straff, dersom en skade, som følge av (mis)bruk av et "lissomvåpen", allerede er et faktum? Et tapt øye lar seg ikke erstatte i hvert fall ikke til å se med!

Episoden som dette innlegget omhandler, er en bekreftelse på at samfunnet blir stadig mer brutalisert. Trygghet, som skulle være en selvfølge, er i mange sammenhenger blitt et fremmedord. Det samme gjelder mangel på respekt for hverandres vel og vel. Hva kan årsaken være til en slik uønsket utvikling? Mon tro om oppdragerrollen har spilt fallitt, i så vel hjem som i skole? For ikke å glemme medienes uhemmete skildringer av kriminalitet i tekst og bilder til skrekk og gru for både voksne og barn. Ikke minst for barn; de er som kjent svært påvirkelige. Smitteeffekten slår til før man aner det.

Vi har alle et ansvar for at samfunnet vårt skal være ufarlig å leve i!

Per-Johan B. Bogerud
Brattlikollen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere