Shopping med annonselenker

Ti gode kjøp på høstsalget

AKERSHUS FETSNING: Dette var kjempegøy! Marcia Titley er i fyr og flamme. Jeg er selv fra Canada, så jeg har Halloween i blodet, smiler hun . Dette har vi planlagt i tre uker! Og det ser ut til å bli så vellykket at vi alt er i gang med å planlegge for neste år.

Korps i storform

Forsvarets Stabsmusikkorps, som kan langt mer enn feiende marsjer, holdt en gnistrende grøssen halloweenkonsert i Ridehuset. Lørdag kveld var det stappfullt av folk som kom for å lytte og kose seg med å grøsse.

Første nummer var Mussorgskijs "Natt på Blokksberg" fjellet som bl.a. er kjent fra Goethes "Faust". Musikken lokket fram en heks med lang spiss hatt, (Camilla Tostrup). Hun inntok scenen med forargede utrop: Den nymotens GPS-en hennes funket ikke! Hun skulle finne Blokksberg for å bli med på heksefesten også havnet hun på spøkelseskonsert! Kjipt!

Edderkoppspinn

Eminente Torodd Wigum dro i gang Danse Macabre, Dødsdansen av Saint-Saens. Helt klart inspirerende for heksa, som kom trekkende med en kost fra bøtteskapet. Men akk, så ubrukelig. Hvordan komme til Blokksberg med en sånn ynkelig greie? Hun strøk på dør for å sanke kvister til selve limen. Men hvor skulle hun få et bra kosteskaft fra? Hun knabbet et notestativ og prøvesatt det: Ikke nok sprett!

Godzilla

Berlioz' "Marsj til skafottet" ligger nok høyt på heksenes Ti på topp-liste, sammen med Stephen McDeffs Ghosts og Ghost Train. Alt fra rørklokkespill og pauker til tramping ble brukt. Vi hørte virkelig toget! Noen trakk uvilkårlig til seg bena. Man bør ikke stå for nær tog i fart.

Framføringen av Godzilla Eats Las Vegas var ubetalelig! Det løsnet for heksa. Hun knabbet en fagott; det perfekte skaft! Satte seg fornøyd oppå: Nå kommer jeg til Blokksberg! Fagotten gjorde susen.

Viltre tonebilder

Musikk går ikke bare gjennom ørene. Den påvirker sinnet, og stemmer til munterhet og glede, eller får oss til å grøsse som i en dusj med isvann. I avslutningsnummeret, Trollmannens læregutt, så vi tydelig læregutten for oss, slik han var i Disneyfilmen Fantasia. Litt nølende i starten, så mer selvsikker. Han fikk sopelimene til å masjere rundt med vannbøtter før alt løp skikkelig løpsk.

Wigum så ut som en trollmann selv, der han manet fram viltre tonebilder med taktstokken. Responsen fra publikum var upåklegelig, med trampeklapp og muntre tilrop.