Slår tilbake mot OPS-kritikk

Finansbyråd Kristin Vinje og Persbråten-rektor Ove Østbye er begge overbevist om at OPS-modellen, der private bygger og driver skolebygg for Oslo kommune, har mye for seg.

Finansbyråd Kristin Vinje og Persbråten-rektor Ove Østbye er begge overbevist om at OPS-modellen, der private bygger og driver skolebygg for Oslo kommune, har mye for seg. Foto: Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Kristin Vinje (H) avviser skremselsbildene som tegnes av skoleprosjektene som er bygget med offentlig privat samarbeid (OPS), og får rektorstøtte.

OSLO/HOVSETER: – Totalt misforstått, sier finansbyråd Vinje om kritikken som har kommet fra SV og Arbeiderpartiet.

«Hvem selger huset sitt for så å leie det tilbake? Ingen!» har Rune Gerhardsen (Ap) uttalt til lokalavisen, og lagt til at OPS er gambling med kommunens penger.

– For det første er det søkt å sammenlikne skoler med private boliger. Se på næringsbygg, som er nærmere skolebygg. Der er det ikke vanlig å eie selv. For det andre er ikke dette gambling. Jeg skal være knallhard i kontraktsinngåelsene i OPS-prosjektene våre. Med flere tilbydere er det tvert imot lettere å finne den beste. Motstanden fra Gerhardsen vitner om ideologiske tvangstanker mot private løsninger og mangel på nytenkning, sier Vinje.

Risikospredning

For en kommune som Oslo, med god kredittverdighet vil det ikke være finansieringen som er den primære begrunnelsen for å inngå et OPS prosjekt. Det vil ifølge finansbyråden være raskere ferdigstillelse, større vedlikeholdssikkerhet risikofordeling og mindre byråkrati.

– Når utbygger vet at de må stå ansvarlig for bygget i 25 år (etter 25 år har kommunen opsjon på å kjøpe skolen, journ.anm.), blir insentivene til å gjøre en best mulig jobb, enda sterkere, sier Vinje, og forteller at interessen rundt Oslos OPS-prosjekter så langt har vært stor.

– Og det er ikke gitt at Oslo vil være i den finansposisjonen bestandig. Da mener jeg det er riktig at vi har bygget opp en bred erfaringer for å håndtere denne typen prosjekter.

Ikke billigere

En sammenlikning Undervisningsbygg har foretatt mellom to nye skoleprosjekter, Persbråten vgs. som er bygget som et OPS-prosjekt, og Bjørnholt vgs., bygget av kommunen, viser at det ikke er noen relevante forskjeller i investeringskostnadene. Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader er derimot gjennomsnittlig noe høyere på Persbråten.

– Vi har for lite sammenlikningsgrunnlag i Norge til å si noe bombastisk om kostnadsforskjellene. Men erfaringer gjort i utlandet viser at det kan gi mange fordelaktige løsninger. Vi kan dessuten ikke sammenlikne gamle og nye driftskostnader, som her ved Persbråten. Det ligger livsløpskostnader i et skolebygg, som man ikke har tatt med tidligere. Osloskolen har et stort vedlikeholdsetterslep, som byrådet er i ferd med å redusere. Men vi må alle erkjenne at vedlikeholdet i det offentlige ikke har vært godt nok, sier Vinje.

Persbråten-rektor Ove Østbye mener det er positivt at han nå kan konsentrere seg mer om undervisningen enn om stikkontakter som ikke fungerer. Klikk for å lese mer!

– OPS gir inspirasjon

Foreløpig er det skolene Persbråten, Bogstad og Høybråten som er bygget som OPS-prosjekter. Veitvet og Gran står for tur. Nydalen vgs. er også privatbygd, men ikke et OPS-prosjekt. Her har kommunen kun et leieforhold med utbygger.

Vinje tar også til motmæle mot påstandene om at økt OPS-bruk bygger ned kompetansen kommunen selv sitter på.

– Tvert imot tror jeg det er bra med konkurranse. Det gir økt kompetanse i kommunen når vi får ideer og inspirasjon fra hvordan de private gjør det. Vi får tilgang til miljøer og tenkemåter som ellers ikke hadde vært like tilgjengelig. Dessuten skjerper det Undervisningsbygg, når de i fremtiden vet at de måles opp mot private aktører.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Nyheter

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag