RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slåss for sønnen


Ida Solheim bruker denne mikrobølgeindikatoren for sjekke verdien av høyfrekvent elektromagnetisk stråling. I bakgrunnen sees mobilmasten som ligger på Ekeberg skole.
Ida Solheim bruker denne mikrobølgeindikatoren for sjekke verdien av høyfrekvent elektromagnetisk stråling. I bakgrunnen sees mobilmasten som ligger på Ekeberg skole.
Ida Solheim kjemper en kamp om forståelse og bedre livskvalitet for sønnen som lider av el-overfølsomhet.

EKEBERG/SIMENSBRÅTEN: Ida Solheim fra Simensbråten merket for over ett år siden at noe var galt med hennes nå elleve år gamle sønn.

Vi skjønte at noe var galt, men legene fant ikke ut hva det var. Når han er syk, klarer han nesten ikke å gå trapper. Det er anstrengende for ham i det hele tatt å bevege seg, forteller Solheim.

Ulik praksis

Et gjennombrudd kom da en bekjent nevnte el-overfølsomhet som en mulighet. Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt.

Det finnes i dag ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose.

Det er nok ikke veldig mye kunnskap på dette området enda, det er i hvert fall mange ulike meninger. Men vi kan vel dra paralleller til andre tilfeller av stråling som har forekommet. Et eksempel var en erstatningssak man hadde etter at noen ble utsatt for stråling fra et radioanlegg i en militærbrakke, forteller bydelsoverlege Vidar Kirkerød som legger til at ulike land har ulik praksis når det gjelder stråling og el-overfølsomhet.

Noen velger å være mer føre var enn andre, og i mange tilfeller har det vist seg å være lurt, sier bydelsoverlegen.

Solheim testet sønnen for el-overfølsomhet ved å skru av det trådløse nettverket i huset. Også den trådløse telefonen ble frakoblet.

Hodepinene hans kom og gikk i takt med om den trådløse telefonen var av eller på, forteller Solheim.

Da sønnen begynte på skolen igjen etter høstferien, ble han enda sykere. Det var da moren oppdaget en trådløs router i klasserommet. Hun var også klar over at det stod en mobilmast i skolegården på Ekeberg. Solheim viser frem et måleinstrument, en mikrobølgevarsler.

Denne indikerer hvor sterkt det høyfrekvente elektromagnetiske feltet er. Lyser den grønt er det en indikasjon på at det er trygt for sønnen min, lyser det dobbelt rødt tyder det på at man er i et høyfrekvent elektromagnetisk felt med verdier på 1000 mikrowatt per kvadratmeter eller mer. Hvis man da er el-overfølsom betyr det at man må komme seg vekk umiddelbart. Problemet er at i Norge ligger grenseverdien på ti millioner mikrowatt per kvadratmeter, forklarer Solheim.

Vil advare

Sissel Halmøy, fagansvarlig for elektromagnetiske felt i Norges Miljøvernforbund, tror ingen har godt av den strålingen vi blir utsatt for i vårt moderne samfunn.

Vi er ikke ment å være disponert døgnkontinuerlig for stråling av den mengden som grenseverdien tillater, sier Halmøy som selv oppdaget at hun var el-overfølsom for 23 år siden. Halmøy forteller at hun slet med å bli trodd av helsevesenet og andre offentlige innstanser.

Men jeg hadde en sjef som var elektroingeniør, og han skjønte hva jeg gjennomgikk, sier Halmøy og legger til at mange andre land opererer med langt lavere anbefalte verdier enn man opererer med i Norge.

Det er ikke det at vi er imot all mobilbruk, men det er så lite som skal til. Vi mener at man bør være føre var og innføre liknende praksis som ved tobakksbruk. Man kan innføre aldersgrense på mobil og man kan lage advarsler som fraråder for eksempel gravide mot mobilbruk, sier Halmøy.

Vanskelig område

Merete Hannevik ved Statens strålevern forstår at en grenseverdi på 10 millioner mikrowatt høres høyt ut.

Vi pleier å si ti watt per kvadratmeter. Grenseverdien er satt med gode sikkerhetsmarginer og er basert på dokumenterte effekter. Verdien er satt ut fra det vi per i dag kan dokumentere, selv om vi ikke tør å trekke en hundre prosent sikker konklusjon enda, opplyser Hannevik og legger til at det finnes materiale og forskning som støtter både påstander om at dette er en trygg verdi og at det ikke er det.

Det vi må vurdere er hvor gode og kritiske disse rapportene er, og så trekke konklusjoner ut fra det. Vi støtter Norges Miljøvernforbund og Felo (se faktaboks) til en viss grad når det gjelder å være føre var, men vi trekker det ikke like langt. Skulle vi innrette oss etter det Felo vil så er det mye teknologi som ikke lenger kan brukes, og det finnes ikke forskning som støtter en så drastisk omlegging. Det blir i så fall et politisk spørsmål, sier Hannevik og legger til at el-overfølsomhet er et annet kapittel.

Dette er et område det ikke er forsket nok på, og vi vet lite om hva som forårsaker det og på hvilke nivåer det eventuelt gjelder. Men det er absolutt noe vi tar alvorlig, og vi utelukker ikke at enkelte personer får en allergisk reaksjon mot stråling som ikke påvirker oss andre. Men vi har foreløpig ingen forskning som kan påvise en slik sammenheng, sier Hannevik.

Mye hjemme

Sønnen til Ida Solheim går på Ekeberg skole, men får for tiden hjemmeundervisning.

Etter 14. november har han kun vært på skolen i uke syv. Etter den uken var han utmattet i fjorten dager, forteller moren som selv må være hjemme med sønnen uten at hun får noen økonomisk støtte for dette. Uten en diagnose er det lite hjelp å få.

Sønnen min har fått denne sykdommen etter for mye eksponering fra stråling, men jeg sliter med å bli trodd. Det jeg håper er at dette kommer frem slik at folk tar forholdsregler i hjemmet sitt og skjermer ungene sine så ikke flere blir syke. Vi møter på flere og flere slike strålekilder, men det du kan gjøre er å sørge for at ditt eget hjem er så strålefritt som mulig, konkluderer Solheim.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere