RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik bekjempes ugress


I Korsmos ugrashage holder ugressforsker Helge Sjursen orden i bedene til 112 ulike ugressarter. Hagen er også åpen for publikum.
I Korsmos ugrashage holder ugressforsker Helge Sjursen orden i bedene til 112 ulike ugressarter. Hagen er også åpen for publikum. Foto: Alle foto: Linn Cathrin Olsen, Scanpix
I Korsmos ugrashage lukes, vannes og pleies uønskede planter.

– Emil Korsmo var en pionér. Han var den som satte i gang systematisk forskning på og bekjemping av ugress i Norge, sier ugressforsker ved Bioforsk Plantehelse, Helge Sjursen, og skuer utover skvallerkål, geitrams, kveke, groblad og brennesle.

Mangfold

Korsmos ugrashage på Ås ble opprettet i 1976 og inneholder 112 ulike arter. Her kan publikum selv ta en titt på ugresset, eller bli med på en av omvisningene Norsk Landbruksmuseum arrangerer.

– Det som er litt spesielt med denne hagen er at den er organisert etter såkalte biologiske grupper i stedet for plantefamilie. Årsaken er at det for ugress er veldig viktig å vite hvordan plantene formerer seg, slik at man kan bekjempe dem på best mulig måte, påpeker Sjursen.

Folk flest kjenner kanskje Korsmo gjennom hans ugrasplansjer. Arbeidet med plansjene pågikk i hele 25 år, fra 1913 til 1938. Totalt ble det laget 90 plansjer, som til sammen inneholder 138 arter. Mange av dem er nå lagt ut på en egen nettside om Korsmo, drevet av Bioforsk Plantehelse.

Kunstnerisk oversikt

– I løpet av året skal alle plansjene være digitalisert og lagt ut på nett. Her finner du også informasjon om hvordan de ulike artene kan bekjempes, tipser Sjursen.

– Det beste er å bruke minst mulig plantevernmidler, blant annet for å opprettholde det biologiske mangfoldet i hagen. En hage er heldigvis enklere å holde enn en hel åker. Luking og hakking er vanligvis tilstrekkelig, påpeker Sjursen.

– Det er jo det jeg gjør her, jeg luker i ugresset, smiler han.

For de 112 ugressartene han tar vare på, holder seg slett ikke alltid til sitt tildelte betongrør, og rømmer gjerne over til naboen.

Frøprodusent

Noen ugress sprer seg med overjordiske stengler slik som krypsoleie. Andre med underjordiske stengler slik som kveke, eller med krypende formeringsrøtter slik som åkertistel.

Mange ugress har dessuten en enorm evne til å produsere frø. Korsmo har angitt at løvetann kan produsere rundt 3000 frø per plante, og store burotplanter opp til så mye som 700.000 frø per plante.

Ikke alle ugress er ønsket, selv i Korsmos ugrashage.

– Kjempebjørnekjeksen vil vi ikke ha her, det blir for mye jobb å luke, sier Sjursen.

Truet

Kjempebjørnekjeksen er på Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede arter som kan ha negativ innvirkning på biologisk mangfold. Ugresshagen inneholder imidlertid andre svartelistede arter, slik som parkslirekne.

På motsatt ende av skalaen inneholder hagen to arter som er på Nasjonal rødliste, altså planter som er truet av utryddelse.

– Stolt Henrik har man bekjempet så effektivt at den nå nesten er borte. Også smånesle er det lite igjen av, sier Sjursen, og viser fram en liten brenneslevariant, som brenner langt sterkere enn storebroren.

Ville planter

Mange av ugressartene ser dessuten riktig så dekorative ut, her er både hvite, røde, gule og blå blomster. Men om blomstene er søte, er de ikke nødvendigvis uskyldige.

– Ugressklokka her for eksempel, er pen, men aggressiv. Den tar over for andre arter, advarer Sjursen.

Hva som er ugress kommer an på øyene som ser.

– Ugress er bare ville planter. Det er vi som kaller dem for ugress når de vokser på steder vi ikke vil ha dem. Ta kamilleblom for eksempel; den betraktes ofte som ugress. Men planter du den i en urtehage, er den plutselig en urt.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere