RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik bevarer du utekosen i høst


Mye sollys blir fort til lite sollys i Norge om høsten. Utelamper av ulike slag gir sikten tilbake.
Mye sollys blir fort til lite sollys i Norge om høsten. Utelamper av ulike slag gir sikten tilbake. Foto: Foto: Matthias Ritzmann/ Corbis/ Scanpix
Det er ingen grunn til å sitte inne og sture.

Den norske sommerens lange, lyse netter har igjen snudd ryggen til oss. Men fortvil ikke. Utebelysning for bedre sikt og stemning finnes i alle former og fasonger. Med pledd og gode klær trenger heller ikke synkende temperaturer å sette noen stopper for utekosen.

– Vi blir påvirket av lyset vi omgir oss med, enten vi vil det eller ei. På en måte er vi et produkt av solen. En lyskilde som prøver å etterligne den, er ofte det beste, sier Are Røysamb, studiekoordinator for lysdesign ved Høgskolen i Buskerud.

Ute som inne

Er du ute etter god atmosfære, kan det enkle også være det beste. Med vegger av glass som skjermer flammen for høstvinder, gir stearinlys både lys og varme.

– Stearinlys har både styrker og svakheter. Det lyser ikke så langt, så man er nødt til å sitte tett for å se hverandre. Det har en samlende effekt, sier Røysamb.

Skal man lese en god bok, fungerer kanskje en annen lyskilde bedre. Belysningen kan ofte lagdeles, slik at én lyskilde står for det funksjonelle, en annen for romkvaliteten og en tredje for stemning. Andre elementer å ta hensyn til, er helse, bærekraft og økonomi.

Sveiper du over det markedet tilbyr for å lyse opp ute, ser du at det handler om langt mer enn stearinlys, lanterner, vegglamper og lyktestolper.

– Med belysning, men også møbler generelt, har vi begynt å innrede utendørs mer som om det er inne. Det kan være stålamper, bordlamper og mer skulpturelle lamper som dekor, sier sjefredaktør Grete Sivertsen i Bo Bedre.

Denne trenden er enda tydeligere sørover i Europa, forklarer hun. Men utendørsbruk stiller visse krav til belysningen, så det er ikke bare å dra innelampa med seg ut. Husk at den skal tåle høstregnet.

Solceller

I motsetning til solcellelampene, krever mange av de store utelampene både strøm og ledninger.

– LED-belysning og solcellelamper er den nye teknologien. Solcellelamper lader om dagen, lyser om kvelden. Solcellelampene kan du få til en svært rimelig penge, og de fungerer helt strålende, sier Sivertsen.

– Det er også hyggeligere å komme hjem til et hus der det er utebelysning, mener Sivertsen.

Mange har fått smaken på solcelledrevet belysning. Det fikk også Ikea erfare da de i vinter lanserte en serie med solcelledrevet, ledningsfri LED-belysning til sommersortimentet. På kort tid var hele serien med lyslenker, bordlamper, hengelamper, hagelys og lysdekorasjoner utsolgt flere steder.

– Serien Solvinden var populær, og vi regner med at solcelledrevet belysning blir en del av sommersortimentet også neste år. Vi har hatt det i sortimentet flere år på rad. Kunder ønsker å bruke dagslyset til å få det meste ut av sommernettene, sier kommunikasjonsrådgiver Cathrine Myhren i Ikea Norge.

Solcelledrevet er også miljøvennlig, og LED-pærer er energibesparende.

Dekorativt lys

Det finnes også rene stemningslys, slik som lyskuler som kan plasseres på bakken. Noen ligner på hvite steiner, noe lampen Gregg fra italienske Forscarini og Cisne, med spansk opprinnelse, hos Nordesign, er eksempler på.

Lys kan også brukes som ren dekorasjon. Indirekte belysning i form av opplyste lysrom eller gjenstander i hagen, gir uterommet en ny og spennende vri.

– Å lyse opp busker og trær skaper dybdeeffekt og flott stemning, sier Sivertsen.

– Ved å lyssette, markerer, definerer og former du rommet, sier Røysamb.

Og du trenger ikke være utdannet lysdesigner for å ha glede av det. Lys er lys, ikke permanent forandring, så det er ufarlig å prøve seg fram.

– En av de fantastiske tingene med lys, er at det er så forgjengelig, det forsvinner lett. En skal ikke være redd for å eksperimentere og føle seg fram. Kanskje kan lampa lyse ned på treet i stedet for opp på treet? Eller kanskje den kan stå inni? Den kan lyse sterkt eller svakt, vise stort eller lite, sier Røysamb.

Velg riktig utelampe

Riktig valg av materiale og godt vedlikehold gjør at du kan ha glede av utelampen din enda lenger.

I kystnære områder bør alle lamper, uansett materiale, rengjøres med såpe og vann med jevne mellomrom. I tillegg bør lampene (ikke lamper i lakkert stål eller plast) også behandles med syrefri olje. Smører du skruene med smørefett, hindrer det rust og at de setter seg fast.

Galvanisert stål: Kan brukes i alle miljøer og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Kan med fordel tørkes over med en fuktig klut en gang i året.

Kobber: Kan brukes i alle miljøer og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Ikke gni av det oksiderte laget, men tørk over med en fuktig klut en gang i året.

Rustfritt stål AISI 304: Velegnet til utendørsbruk, men ikke i aggressive miljøer som saltvannsområder. Sett inn lampen med syrefri olje før montering. Gjenta behandlingen tre til fire ganger årlig.

Rustfritt stål AISI 316 (Marinestål): Velegnet til utendørsbruk i alle miljøer. Vedlikeholdsfritt.

Lakkert stål / aluminium: Velegnet til utendørsbruk i de fleste miljøer. Spyl eller tørk av lampen jevnlig.

Aluminium, støpt: Velegnet til utendørsbruk, men ikke i aggressive miljøer som saltvannsområder. Sett inn lampen med syrefri olje før montering. Rengjør med såpe og vann tre til fire ganger årlig. Avslutt med å tørke over med en klut syrefri olje.

Aluminium, ekstrudert/ anodisert: Velegnet for utendørsbruk i alle miljøer. Sett inn lampen med syrefri olje før montering. Tørk over lampen med en fuktig klut tre til fire ganger i året.

Plast: Velegnet til bruk i alle miljøer. Tørk over med en fuktig klut årlig.

(Kilde: Lysbutikken.no)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere